Har tiden gått fra NATO?
EU bygger sitt eget forsvarssamarbeid. Er ikke NATO bra nok lenger? Jean-Claude Juncker ønsker seg en fullintegrert forsvarsunion innen 2025. Det er et hårete mål når det til og med er kontroversielt at Pescos hovedkvarter ligger i Paris.
I forrige uke møttes forsvars folk, utenrikspolitikere og andre med interesse for geo politiske utfordringer på sikkerhetskonferansen Globsec i Bratislava.
Politisk sett er dette det naermeste undertegnede har vaert ved å besøke Davos. Her var diskusjonene i hovedsak preget av en grunnleggende enighet om at mer EU er bedre enn mindre EU. I en paneldiskusjon ordla den britiske ordstyreren seg slik: «Jeg skal unngå å nevne apokalypsens fire ryttere: Putin, Trump, Brexit og IS.»
Ettersom mer EU er løsningen på det meste i dette åndelige landskapet, er unionens forsvarssamarbeid P esc o( Permanent Structured Cooper at ion) noe som diskuteres med stor entusiasme. Mange vil mene at et slikt felles forsvar er noe EU burde hatt hele tiden. Hva er vel en føderasjons lignende union med felles valuta uten felles voldsmonopol?
Men det er ikke et felles voldsmonopol Pesco skal vaere; ambisjonene er foreløpig langt mer forsiktige enn som så. Hittil er planen å bruke halvannen milliard euro pr. år frem til 2020 på blant annet fellesmil i ta er opp la e ring, standardisering av militaert radiosamband, opprettelse a vet tyskledet logistikksenter, etterretnings utveksling om c y ber trusler og sist, men ikke minst: felles militaere styrker (EUFOR) til bruk dersom det skulle oppstå en krise.
På den positive siden er det en nittitallsaktig atmosfaere av optimisme over prosjektet – Pesco skal kun vaere til forsvarsbruk, og det skal bidra til å styrke NATO, ikke svekke det. På den negative siden er det mange elefanter i rommet: Hva vil for eksempel Viktor Orbán gjøre med et felles europeisk forsvar – det samme som Angela Merkel? Og hva skjer når enkelte av landene er medlem av Pesco, men ikke NATO? Eller omvendt?
Svekker det NATO?
I panelet der Pesco var diskusjonstema denne solfylte vårdagen i Bratislava, satt blant andre den franske politikeren og EU-parlamentarikeren Ar naud Danjean og den tyske CSU-politikeren og stats se kreta e ren for forsvarsministeriet Thomas Silberhorn. Noen i salen stilte et spørsmål om et slikt EU-samarbeid om forsvar ikke kunne sies å utfordre NATO. Hva er det EU skal forsvare seg mot, som ikke NATO er villig eller i stand til å forsvare?
Franskmannen Danjean ble umiddelbart irritert. Han var lei av denne evinnelige innvendingen om at det pågår noen konkurranse mellom Pesco og NATO. Alt som styrker Pesco, styrker NATO, argumenterte han.
Silberhorn var enig, dessuten er nesten alle medlemslandene i EU også medlemmer av NATO, la han til. Da ble han umiddelbart imøtegått, for slik er det på ingen måte.
Ja til Pesco, nei til NATO
For å begynne med det mest opplagte problemet: Det er mange EU-land som av nøytralitet s hensynikkeerme d lemmer av NATO. Vårt naboland Sverige er ett av dem, Finland et annet, for ikke å glemme Østerrike og Irland. Men disse fire landene er likevel medlemmer av Pesco.
Det er vanskelig å se noen prinsipiell grunn til at Pesco skulle vaere noe mindre nøytralitet s utfordrende enn NATO. Begge deler handler om forsvarssamarbeid. Hvorfor sier de ja til Pesco når de ikke vil vaere medlemmer av NATO?
Men problemene stopper ikke der. To av EU-landene er medlemmer av NATO, men har sagt nei til Pesco: Danmark og Storbritannia. Sistnevnte er ikke saerlig overraskende, ettersom Storbritannia skal ut av EU neste år. Danmark påberoper seg et forbehold om at landet ikke vil samarbeide om forsvar, og vil heller delta i et sivilt samarbeid om forskning og innkjøp av materiell.
Ta skjebnen i egne hender
Gnisningene mellom USA og EU har vist seg synlig på mange områder siden Donald Trump ble valgt til president i USA. Etter møtet i stormakts klubben G7 i fjor uttalte Angela Merkel at «tiden da vi fullt og helt kunne stole på andre, er til en viss grad forbi», og la til at «vi europeere må ta skjebnen i egne hender».
Det er første gang europeiske skattepenger brukes på felles forsvar, som det nå gjøres gjennom Pesco. At det er et vannskille, er det ingen tvil om.
Men hvor effektivt samarbeidet vil bli, gjenstår å se. Jean-Claude Juncker, EUkommisjonens president, ønsker seg en fullintegrert forsvarsunion innen 2025. Det er et hårete mål når det til og med er kontroversielt at Pescos hovedkvarter ligger i Paris.