Nå tror han fullt og helt på klimaendringer – likevel
NASAs nye toppsjef, Jim Bridenstine, avslører sitt nye syn på klimaendringer:
De er reelle, og mennesker bidrar i stor grad til dem.
Mens tidligere NASA-sjefer ofte er blitt godkjent enstemmig i USAs senat, fikk Jim Bridenstine jobben med hårfint flertall:
50 mot 49 stemmer.
Hans klimaskeptiske holdning var én av grunnene til at demokratene mobiliserte.
Senator Tammy Duckworth utnyttet en ny regel og hadde med seg sin nyfødte baby inn i salen i et forgjeves forsøk på blokkere Bridenstine.
Utvikling i holdninger
Nå kommer det imidlertid helt nye toner fra den nye lederen for den amerikanske romfartsadministrasjonen.
Bridenstine sier hans holdning til spørsmålet om globale klimaendringer har «utviklet» seg.
17. mai holdt han et offentlig møte i NASAs hovedkvarter og svarte på spørsmål.
– I betydelig grad
– Jeg skal vaere svaert åpen, sa Bridenstine da han ble spurt om klima.
NASA er involvert i en rekke sentrale forskningsprogrammer om klimaendringene.
– Jeg benekter ikke konsensus om at klimaet endrer seg. Jeg tror fullt og fast på – og vet – at klimaet er i endring. Jeg vet også at vi mennesker i betydelig grad – in a major way – bidrar til dette. Karbondioksid er en drivhusgass. Vi slipper den ut i atmosfaeren i store mengder, og den drivhusgassen varmer opp planeten. Det er det som skjer, og vi er ansvarlige for det, sa Bridenstine.
Var vag i fjor
Tidligere har han, etter at tornadoer herjet hjemstaten Oklahoma, refset Obama for å satse for mye penger på klimaforskning og for lite på uvaersvarsling. Han har også trukket frem solsykluser og havsykluser som hovedårsaker til klimaendringer. I november i fjor ble han grillet i Senatet i prosessen for å bli NASA-sjef. Da vedgikk han at mennesker «har bidratt» til klimaendringer, men var svaert vag om menneskehetens bidrag var vesentlig.
President Trump trakk 1. juni fjor USA ut av den internasjonale Paris-avtalen om klima. Han begrunnet dette med at avtalen var skadelig for USAs økonomi og rammet landet urettferdig hardt. Da Aftenpostens korrespondent møtte Trump i Det hvite hus i januar, åpnet han døren på gløtt for kanskje å vaere med i avtalen igjen hvis den slår bedre ut for USA, men dette ansees ikke som veldig sannsynlig.
Med de nye uttalelsene er Bridenstine kanskje den i Trumps regjeringsapparat som har gått lengst i å erkjenne menneskers ansvar for varmere klima. En av hans partifeller, Mo Brooks fra Alabama, antydet samme dag i en komitéhøring at store steiner som faller fra Dover eller Californias kyst og ut i havet, kan klandres for stigende havnivå.
Til orde for upartisk forskning
På møtet sa han også at «NASA er den institusjonen med den nødvendige troverdighet til å utføre forskning for å forstå klimaendringene bedre enn hittil.» Han ville også berolige tilhørerne med å påpeke at USAs budsjett for forskning på Jordens tilstand i 2019 blir det nest høyeste noen gang.
– Vi må sørge for at NASA fortsetter med forskningen. Og vi må sørge for at forskningen er uten partisk og politisk retorikk, sa Bridenstine.
Spørsmålet til sjefen om klima kom fra NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) i California. JPL driver blant annet prosjektet OCO som fra verdensrommet måler mengden karbondioksid i atmosfaeren – eller «ser jorden puste fra rommet», som de selv beskriver det.
NASA-sjefen benyttet anledningen til å avlive rykter om at neste steg – OCO3 – av dette oppdraget er avlyst.
Vraker et program, lanserer nytt
Nylig ble det kjent at NASA vraker et av sine programmer, kalt CMS, for å overvåke drivhusutslipp. Dette er imidlertid et forholdsvis lite program til ca. ti millioner dollar.
En NASA-talsmann har sagt at organisasjonens evne til å følge med på verdens utslipp i liten grad påvirkes av nedleggelsen. For eksempel vil et annet prosjekt, Gedi, som skal følge med på verdens skoger, bli installert på den internasjonale romstasjonen senere i år.
En tiendedel til jordkloden
Bridenstine har vaert pilot i USAs forsvar og direktør ved et luftfartsog rommuseum i Tulsa. Siden han ble valgt inn i Representantenes hus i 2013, har han vaert sterkt involvert i romfartssaker. NASAs årsbudsjett ligger på rundt 19 milliarder dollar – omtrent 150 milliarder kroner.
Omtrent en tiendedel av det brukes til å overvåke jordkloden. Donald Trumps regjering har forsøkt å kutte i denne virksomheten, men er blitt hindret fordi de har måttet inngå kompromisser med demokrater for å få budsjettene vedtatt.