Det finnes en vei forbi oljen, Sollien

Når Aftenpostens kommentator Therese Sollien påstår at De Grønnes politikk er «utopisk», tråkker hun dessverre i en velkjent salat – ikke at vi har noe imot salat!

Sollien peker på at De Grønne ønsker kortere arbeidstid, samtidig som oljen skal fases ut på en forutsigbar måte.

Men Norges oljeavhengighet er slettes ikke så stor som Sollien skal ha det til.

De siste årene har oljen gått fra å utgjøre en tredjedel av statens totale inntekter, til ca. 14 prosent. I 2017 fikk vi større inntekter fra oljefondet enn fra oljen. Vi har gått fra å vaere et oljeland til et oljefondland.

Oljen har vaert viktig, det er De Grønne enige i. Men det betyr ikke at det er en naering for fremtiden.

Heldigvis var det noen kloke hoder som lagde oljefondet nettopp for at landet skal klare seg når oljealderen går inn i solnedgangen.

Undersøkelser viser at de fleste heller vil ha mer fritid, enn økt lønn. Vi vil jobbe mindre, leve mer.

Med digitalisering og automatisering, tror vi det er en god idé å dele mer på jobbene enn det vi gjør i dag. Dette fristiller også tiden vår til å legge inn en frivillig innsats, forfølge våre interesser og ta vare på våre foreldre og besteforeldre.

Velferdssystemene får puste om de med tyngst arbeid får dele belastningen på flere skuldre.

Vi er fremdeles avhengige av oljen i dag, men denne avhengigheten, som de fleste avhengigheter, kan føre til at beslutningene vi tar ikke er rasjonelle. Det er mange som undervurderer risikoen for Norge dersom vi fortsetter med full gass i oljesektoren. Oljeavhengigheten gjør oss blinde. Omstilling er alltid krevende, men om det grønne skiftet skal lykkes, må vi begynne å snu skuta nå for å lykkes i løpet av 2030-årene.

En ting er sikkert, fremtidens velferd reddes ikke av rekordsatsinger på en naering verden er enige om å slutte med.