Norske 15-åringer er mindre aktive enn 70-åringer!
Vi slår alarm om ungdoms helse — og vil bidra der vi kan.
Rundt oss tilrettelegges det stadig bedre for at barn og unge skal sitte stille. Norske gutter mellom 11–16 år sitter stille 40 timer pr. uke – utenom skoletid. Norske 15-åringer er mindre aktive enn norske 70-åringer. Og det er et langt stykke igjen til myndighetenes kostholdsmål er nådd. Dette vil vi gjøre noe med.
Alarmerende utvikling
Norge er verdensledende i tilgang på teknologi. «Alle» har internett, og tilgangen på ulike underholdningstilbud er naermest grenseløs. På mange områder gir dette norske barn et fortrinn. Men Netflix, YouTube og stadig mer underholdende spill bidrar også til at barn og unge sitter mye foran skjermen. Da blir det for lite tid til fysisk aktivitet.
En kartlegging Helsedirektoratet har gjennomført, viser at barn og unge er betydelig mer inaktive i helgene enn i ukedagene. Også helgene brukes i økende grad til skjermaktiviteter, og de tradisjonelle søndagsturene ser ut til å tape terreng.
Ifølge Folkehelseinstituttet har det vaert en tidobling av fedme blant barn i Europa fra 1970 og frem til i dag. Verdens helseorganisasjon kaller utviklingen alarmerende.
Aktivitet er bra for helsen
Mange norske ungdommer ser også ut til å få for lite søvn. Studier viser at ungdommer sover knapt 6,5 timer pr. natt i ukedagene. Anbefalt søvntid er 8–9 timer.
Gjennom fysisk aktivitet, nok søvn og godt kosthold legger vi grunnlaget for et godt liv. Fysisk aktivitet kan forebygge sykdom i voksen alder. I tillegg kan aktivitet som er lagt godt til rette bidra til å styrke barn og unges psykiske helse i form av bedre selvbilde, økt tro på egen mestring, og generelt økt trivsel.
Det er hundrevis av eksempler på ting vi kan gjøre for å øke våre sjanser til å leve lengre og bedre. Det som teller mest er de små valgene vi gjør hver dag, som gir oss mer energi i øyeblikket, og forebygger sykdom i fremtiden. Likevel er det vanskelig for mange å gjøre det de vet er rett.
Det er for eksempel slik at mønstre gjerne går i arv. Barn av inaktive foreldre er mindre aktive enn andre. Også lite søvn er vanligst hos 16-19 år gamle ungdommer i familier der foreldre har lav utdanning eller lav inntekt. Jenter med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt.
Landslagspillere vil bidra
Mange vil sikkert si at det er myndighetenes ansvar å gjøre noe med dette, men utfordringen er blitt så stor at myndighetene alene ikke sitter på løsningen. Vi må alle bidra der vi kan.
Fotball er Norges største idrett for både kvinner og menn, med 375.000 aktive utøvere. Av disse er 110.000 jenter og kvinner. Over halvparten av guttene og hver fjerde jente i aldersgruppen 6–12 år spiller fotball. Vi snakker om Norges største inkluderingsarena.
Med dette som bakteppe har fotballforbundet bestemt seg for å gjøre en innsats.
Positive og varige adferdsendringer
Fotballforbundet har i kraft av sin størrelse og mangfold mulighet til å nå ut til svaert mange. Og vi vet at vi som er på landslaget er forbilder som kan vaere med å gjøre en forskjell.
Gjennom folkehelsetiltaket «Eat Move Sleep» ønsker vi og fotballforbundet å bidra til å skape gode vaner på områdene ernaering, fysisk aktivitet og søvn. Dette er viktig for folkehelsen, og naert knyttet til evnen til å prestere bra på fotballbanen.
Målet er klart: Bidra til positive og varige adferdsendringer knyttet til livsstil. En god barndom og ungdom varer livet ut. Hvis vi som landslagsspillere kan bidra litt til at barn og unge blir mer aktive, spiser sunnere og får nok søvn, så har det betydning for helsen deres resten av livet.
Les intervju med Mats Møller Daehli Sport • Del 1 • side 24–25