Et styrket og godt utredet InterCitytilbud
Fem borgerlige statsbudsjetter har gitt 114,3 milliarder kroner, mot 72,8 milliarder kroner i tilsvarende rødgrønn periode (2018-kr). I Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) legger Regjeringen opp til å øke jernbanesatsingen.
Aftenpostens dekning gir derimot inntrykk av armod og kutt. Bakgrunnen er diskusjonen rundt handlingsprogrammet for jernbanesektoren i perioden 2018–2029. De siste årene er de økonomiske midlene til utbyggingsprosjekter blitt doblet, og nå skal vi doble investeringene nok en gang. Det er egentlig en fantastisk utvikling, og de fleste prosjektene går som planlagt. Dette har fullstendig druknet i mediestøyen over at enkelte av prosjektene har støtt på problemer.
Planleggingskapasiteten i jernbanesektoren er blitt styrket de senere årene. Fagfolkene ser nå enkelte steder muligheter for å kutte kostnader gjennom bedre prosjektgjennomføring. Andre steder må man unngå kostnadsoverskridelser som følge av andre naturgitte forhold enn man først la til grunn. Ny kunnskap må vi forholde oss til. Vi kan ikke gjøre som opposisjonen, som ikke vil ta hensyn til ny informasjon.
16. april antyder politisk redaktør Trine Eilertsen at InterCityplanene var basert på visjoner snarere enn utredninger. Det er feil. Da vi la frem NTP for drøyt et år siden, tok planen utgangspunkt i best tilgjengelige kunnskap om hvert prosjekt. Vi har ikke hatt luksusen av «tenk på et tall»- prioritering, slik Eilertsen antyder. Dersom vi nå varslet lavere ambisjoner eller kutt i bevilgninger, kunne jeg forstått kritikken fra Aftenposten. Bane Nor har derimot vaert tydelig på at handlingsprogrammet dreier seg om å gjennomføre NTP best mulig. Det er ikke frykt for reduserte bevilgninger som ligger til grunn.
I år åpner nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen, og vi starter nye InterCity-prosjekter på både Dovrebanen og Østfoldbanen. De reisende har mye å se frem til.