824 faerre alders- og sykehjemsplasser til tross for ti års satsing
1420 mennesker venter på sykehjemsplass. De ti siste årene er det ferdigstilt 6500 nye sykehjemsplasser, men kapasiteten i omsorgsinstitusjonene har gått ned.
De ti siste årene er det ferdigstilt 6500 nye sykehjemsplasser.
Men kapasiteten på aldersog sykehjem er gått ned.
– Eldrebølgen? Den har de snakket lenge om, sier Tora Wisløff.
– Ja, det har de virkelig, legger Karen Meyer til.
– Men de gjør ikke noe før de selv blir gamle, fortsetter Wisløff.
– For vanskelig å få pleie
Aftenposten treffer de to kvinnene og Kari Børresen i en hyggelig bakgård naer St. Hanshaugen i Oslo.
De tre er alle tre litt oppi årene og har mange kjente i både sykehjem og i omsorgsboliger. Følgende konklusjon er de enige om: Det er for vanskelig å få sykehjemsplass.
– Ja, du skulle sett dem som bor i Omsorg pluss, sier Wisløff og sikter til at det er mange pleietrengende som bor i døgnbemannede omsorgsboliger i Oslo.
Ønsket resultat uteblitt
Helsedirektoratet kom i forrige uke med en oversikt som viser at 1420 venter på sykehjemsplass. Aftenposten kan avsløre at krafttak de siste ti årene bare delvis har hatt ønsket effekt.
For å få fart på utbyggingen av heldøgnsplasser på sykehjem og i omsorgsboliger, ble det i 2008 innført et nytt investeringstilskudd.
– Tilskuddet skal finansiere både økt kapasitet og utskifting og renovering av gamle og uegnede bygninger, skrev davaerende regjering da den fremmet konkret forsalg om tilskuddet: Maksimalt 600.000 kroner i tilskudd pr. sykehjemsplass og 400.000 kroner i tilskudd pr. omsorgsbolig.
Drøyt 12.000 nye plasser
Kommunene har ikke ligget på latsiden. Det er bygget mye nytt. Husbankens tall viser følgende status for hele tiårsperioden inkludert de første fire månedene i år.
Det er ferdigstilt og utbetalt investeringstilskudd til kommunene for bygging av:
6561 nye sykehjemsplasser
5622 nye omsorgsplasser
Men disse tallene sier ikke noe om økningen i tilbudet. Husbanken kan ikke opplyse hvor mange av disse plassene som er i nye bygg og hva som er utbedring eller rehabilitering av eksisterende plasser.
Ikke økt kapasitet
Ferske tall fra SSB viser at utbyggingen ikke har ført til forventet kapasitetsøkning.
– Dekningsgraden av institusjonsplasser og boliger med heldøgns bemanning må sies å vaere temmelig stabil. Aldershjemsplasser har i stor grad blitt erstattet av kommunalt disponerte boliger, ofte med tilknyttet bemanning, opplyser Dag Ragnvald Abrahamsen i seksjon for helsestatistikk i SSB til Aftenposten.
Flere rom har fått eget bad. Og tomannsrom byttet ut med ensengsrom.
SSBs foreløpige tall for 2017 viser at:
Det er blitt netto 458 flere sykehjemsplasser fra 2008 til utgangen av 2017, i gjennomsnitt ca. én plass pr. kommune.
Men trekker man fra nedlagte aldershjemsplasser, blir det totalt sett 824 faerre institusjonsplasser.
Akuttplasser telles ikke
– En grunn til at antall sykehjemsplasser ikke har økt ytterligere, er blant annet innføring av døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. De regnes ikke som sykehjemsplasser, forklarer Abrahamsen.
Døgnplassene opptas av pasienter med akutt behov for oppfølging ut over vanlig legevakt. I stedet for videre oppfølging på sykehus, ble disse kommunenes ansvar som ledd i den såkalte samhandlingsreformen.
Faerre over 80 år
Når eldrebølgen kommer for alvor om noen få år, er det ikke minst antall over 80 år og deres pleie- og omsorgsbehov som bekymrer politikerne.
De siste ti årene har både andel og antall eldre over 80 år med plass på institusjon sunket.
750 faerre over 80 år hadde plass på institusjon (sykehjem eller aldershjem) i fjor sammenlignet med i 2008.
Andelen sank fra 18,8 til 18,2 prosent
Uenige om standard
De tre kvinnene rundt kaffebordet ved St. Hanshaugen tror bildet kunne vaert annerledes om eldre hadde vaert en pressgruppe.
– Ingen går i bresjen for oss, sier Karen Meyer. Hun reagerer veldig på at plasser på Frognerhjemmet i Oslo kommune legges ned på grunn av manglende bad på rommet.
– Det er viktigere med plasser enn standard så lenge det er mangel på plasser, sier hun.
Der er ikke Wisløff helt enig. Men alle tre er enige om at bemanningen i eldreomsorgen bør strykes.
Ifølge SSBs tall har drøyt 1860 flere eldre over 67 år fått plass i heldøgnsbemannet omsorgsbolig den siste ti års perioden.
Men folk over 67 utgjør under halvparten av beboerne i slike omsorgsboliger. De fylles opp av personer med utviklingshemming eller fysiske funksjonsnedsettelser; de som utgjør «yngreomsorgen».
Bare halvparten av de nye plassene i slike boliger har gått til folk over 67 år.
Usikre tall
Andelen blant de eldste som har fått omsorgsbolig har økt de siste årene, men her finnes det ikke sammenlignbare tall for hele tiårsperioden.
Ifølge SSB er det noe usikkerhet omkring statistikk knyttet til både omsorgsboliger generelt og boliger med heldøgns bemanning spesielt. Det skyldes at det ikke foreligger entydige definisjoner.
Hva slags omsorgsboliger kommunene derfor rapporterer om, kan vaere noe ulikt over tid og fra kommune til kommune.
Hittil har SSB laget statistikk over boliger med bemanning på stedet. I en ny beskrivelse legges det opp til at kommunene selv skal definere hva som inngår i et heldøgns tilbud og at f.eks. boliger med med bemanning fra institusjon eller omsorgsbase i naerheten skal telles med – i kombinasjon med f.eks. alarm.
– Og slik har nok noen kommuner allerede tenkt. Tallene er derfor usikre når det gjelder boliger med heldøgnsbemanning, sier Abrahamsen.
Økt pengepott
Sittende regjering har både økt størrelsen på Husbankens tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, og de har satt av penger til flere plasser. De har også målrettet investeringstilskuddet: Det skal etter hvert bare gå til bygging som bidrar til økt kapasitet.
Opposisjonen er sterkt kritisk til det siste og påpeker at dersom kommunene ikke får penger til å rehabilitere eksisterende plasser, vil det føre til dårligere kapasitet på sikt.