Nå vil de forskjellsbehandle Oslo-klubbene
Idrettskretsens grep for å redusere klasseskillet i ungdomsidretten:
Høye kostnader i ungdomsidretten bekymrer Oslo-politikerne. Nå kommer idrettskretsen med en advarsel til idrettslagene.
– Skal Osloidretten virkelig vaere for alle, må vi ta en kamp mot kostnadene og snu trenden nå.
Det sier styreleder i Oslo Idrettskrets, Sveinung Oftedal.
Lørdag skrev Aftenposten om et økende klasseskille i barne- og ungdomsfotballen i Oslo. De enorme forskjellene bekymrer både idrettsledere og politikere i hovedstaden.
Den klassedelte Oslo-fotballen harmonerer dårlig med norsk idretts visjon om «idrettsglede for alle».
– Altfor høye kostnader
Så er spørsmålet: Hva kan gjøres? Noen peker mest på Oslo kommune. Andre mer på idretten selv.
– Vi ser at det er en uheldig utvikling med økte kostnader for barn- og ungdomsdeltagelse i idretten, også i fotballen. Vi utfordrer idretten til å ta tak i dette, for idretten skal vaere for alle, sier idrettsbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap) til Aftenposten.
På Frogner stadion står styreleder Oftedal og generalsekretaer Magne Brekke i Oslo Idrettskrets. Det er kretsen som organiserer idrettslagene i Oslo.
De ser alvorlig på utviklingen.
– Vi er bekymret over at ungdomsfotballen enkelte steder er preget av tidlig seleksjon og altfor høye kostnader, sier Brekke.
Tiltak for å redusere klasseskillet
Oslo Idrettskrets er nå i ferd med å iverksette konkrete tiltak for å presse ned kostnadene. Og ikke bare i fotball, men i idretten generelt.
– Det er i all hovedsak valgene idrettslagene og saeridrettene gjør, som skaper kostnadene. Vi som idrettskrets kan ikke tvinge noen til å endre seg, men vi har vedtatt noen virkemidler vi mener vil få effekt, sier Brekke.
Virkemidlene handler om å styrke de svakeste idrettslagene, og om å gi idretter og idrettslag incentiver til å holde kostnadene nede.
Dette skal gjøres gjennom økonomisk støtte og tilgang til kommunale idrettsanlegg.
Idrettskretsen har definert kategoriene «områdeløft» og «foregangsklubber». Klubber som kvalifiserer innenfor disse, skal få mer penger. Til høsten vil opp mot ti prosent av de lokale aktivitetsmidlene, en statlig tilskuddsordning til idretten, gå til slike klubber.
Og fra 2019 vil det få innvirkning på idrettenes og klubbenes tilgang til idrettsanlegg.
– Fremover vil vi stille krav
– Det har vaert sånn at alle skal behandles likt, men nå blir det en forskjellsbehandling. De som følger opp vår politikk, blir belønnet, sier Brekke.
– Fremover vil vi stille krav om et akseptabelt kostnadsnivå for at idrettslagene skal få opprettholde bruken av kommunale idrettsanlegg, fastslår Oftedal.
Kretslederne påpeker også at de forventer at de ulike saerforbundene bidrar til å holde kostnadene nede. Hvis ikke vil disse idrettene «bli nedprioritert» i fordeling av banetid og kommende anleggsinvesteringer.
Det er idrettslagene som har hovedansvaret for å skape inkluderende miljøer, ifølge idrettsbyråden.
Hun fremhever at idretten mottar «betydelig offentlig støtte» fra staten og kommunen, og at byrådet i Oslo har prioritert å bygge en rekke nye anlegg. Derfor forventer hun at idretten iverksetter tiltak for å holde kostnadene for deltagelse nede.
– Å trene på kommunens baner er et fellesgode som skal gis til flest mulig uten store økonomiske barrièrer, sier Hansen.
Barnefattigdom utbredt i Oslo
Oslo er en by med store forskjeller. Ingen steder i Norge er barnefattigdom mer utbredt.
I 2016 tilhørte 17,6 prosent av alle barn i Oslo familier med vedvarende lavinntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Ordfører Marianne Borgen (SV) har engasjert seg i debatten om kostnader i barneog ungdomsidretten. To år på rad har hun holdt tale om temaet under fotballens forbundsting.
– Vi vet at mange barn aldri begynner i idretten, og at mange slutter, sier Borgen.
Ordføreren forteller at hun stadig får henvendelser fra foreldre som mener prisene i idretten er altfor høye.
– Det begynner å bli et sprik mellom det som er idrettens målsetting, og det som er realiteten for barn og ungdommer. Mange klubber i Oslo begynner å få så høye priser at det blir vanskelig ikke bare for de fattigste familiene, men også for helt vanlige familier med flere barn eller enslige forsørgere.
Lavinntekt ikke bare et østkantproblem
Som oversikten over andelen barn i lavinntektsfamilier viser, er det ikke bare på østkanten at det finnes familier med dårlig råd.
– I alle bydeler i Oslo har du foreldre som ikke er rike. Vi kan ikke si at vi kan ha de billige klubbene på østkanten, og så får vestkanten holde på med sitt, sier Borgen.
Ordføreren forteller at de som kommer med bekymringsmeldinger, er foreldre med normal inntekt. Familier som virkelig er fattige, hører hun ikke noe fra.
Fotballen og idretten «må gå i seg selv», mener Borgen. Hun viser til fotballforbundets målsetting: «Flest mulig. Lengst mulig. Best mulig.»
– Hvis det er målsettingen, må man se litt på hva en profesjonalisering i barne- og ungdomsfotballen faktisk fører til. Enhver klubb som bidrar til å presse opp prisene, fører til at noen faller utenfor.