Oppslutningen om EU stiger til det høyeste nivået på et kvart århundre
Fart i økonomien og lav ledighet er to av årsakene til at EUs borgere mener at medlemskap er bra.
Noen spådde en bølge av nye EU-utmeldelser etter brexit. Foreløpig er det lite som tyder på det.
60 prosent av EUs borgere mener medlemskap i unionen er en «bra ting». Det er det høyeste nivået på EU-støtten siden 1993, ifølge unionens halvårlige Eurobarometer.
Det er meningsmålingsbyrået Kantar Public som har utført spørreundersøkelsen blant 27.601 borgere i EUs 28 land.
13 prosent oppgir at de mener medlemskapet er en «dårlig ting», mens resten er nøytrale eller ikke vet.
Utslagene er enda tydeligere når borgerne blir spurt om landet de bor i har tjent eller tapt på EUmedlemskap. Da svarer 67 prosent at de har tjent, noe som er det høyeste nivået siden dette spørsmålet for første gang ble stilt i 1983.
De nye tallene føyer seg inn i rekken av undersøkelser som har vist en økende oppslutning om EU og europeisk samarbeid i kjølvannet av brexit i Storbritannia og valget av Donald Trump som president i USA.
Mer fart i økonomien
Seks store saker, blant annet Iranavtalen og handelssanksjoner, har ført til et betent forhold mellom Europa og USA, og har styrket de kreftene som mener at EU må ta mer ansvar for sin egen forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk. I tillegg er det langt høyere fart i europeisk økonomi og betydelig lavere ledighet enn for noen år siden.
Store sprik
Eurobarometer-tallene avdekker store sprik mellom enkeltland. Andelen som mener EU-medlemskap er en «bra ting», er aller høyest i Luxembourg (85 %), Irland (81 %) og Tyskland (79 %), men støtten er også betydelig i våre naboland.
I Danmark er det 76 prosent som støtter EU-medlemskapet, noe som er det høyeste nivået siden målingene startet på 70-tallet. Den danske tankesmien Europa understreker at den historiske EU-støtten ikke innebaerer en endring i danskenes tradisjonelt sterke skepsis til å overgi mer makt til Brussel. Den er fortsatt høyere enn snittet i EU.
Italia er blant skeptikerne
I den andre enden av skalaen er Tsjekkia, Kroatia og Italia. Blant italienerne er det kun 39 prosent som oppgir at EU-medlemskapet er en bra ting.
Dette er en stor endring fra målinger, utført på 80- og 90-tallet, da Italia var blant landene i Europa som var mest positive til EU.
Italiensk økonomi har knapt vokst på 20 år, og EU-skepsisen var fremtredende ved det italienske parlamentsvalget i mars. Etter lange forhandlinger er to populistiske partier, som begge har vaert kritiske til EU og euroen, i ferd med å danne regjering i Italia.
Mer enn 70 nye partier
En gjennomgang EU-parlamentet har gjort, viser at over 70 nye partier og bevegelser er blitt etablert i EU siden 2013. 43 av disse har fått valgt inn representanter i nasjonale parlamenter – mange ved å gå i strupen på etablerte partier og politikere.
Eurobarometeret viser at europeere flest ser ganske positivt på denne trenden. 53 prosent er enige i at «nye politiske partier og bevegelser kan finne nye løsninger på en bedre måte», mens 34 prosent er uenige. Samtidig mener 38 prosent at slike partier er en «trussel mot demokratiet», mens 50 prosent mener de ikke er det.
Ingen endring i Norge
Mens oppslutningen om EU har økt ute i Europa, har hverken Trump, brexit eller sterkere vekst i europeisk økonomi beveget nordmenns syn på norsk EUmedlemskap i den ene eller andre retningen.
Norge er ikke med i EUs eurobarometer, men byrået YouGov gjennomfører jevnlige målinger der Norge er med. På aprilmålingen deres oppgir 68 prosent at de ville stemt nei ved en folkeavstemning nå, mens 16 prosent sier de ville stemt ja. Resten vet ikke eller ville ikke stemt, noe som er i tråd med andre målinger de siste fire årene.