Tiltalt (16): – Dersom motivet var drap, hadde jeg stukket flere stikk.

Aktor mener at drapet og drapsforsøket på Sørlandssenteret var godt planlagt.

Den nå 16 år gamle jenta som sitter på tiltalebenken her i Kristiansand tingrett, har ikke hatt det lett her i livet.

Hun gjorde det ikke bedre for seg selv da hun onsdag 26. juli i fjor knivstakk Marie Skuland (17) til døde på Sørlandssenteret utenfor Kristiansand. Hun drepte en ung kvinne som sto på terskelen til voksenlivet.

24 år gamle Christine Aaneland ble også truffet av jentas kniv. Hun overlevde, men det tok flere uker før hun kunne skrives ut av sykehuset. Aaneland er ennå ikke fullt restituert og greier ikke å jobbe full tid.

Et rop om hjelp

– Jeg ville jo ikke drepe, men gjøre noe drastisk. Det var et rop om hjelp, sier jenta fra vitneboksen og blir møtt med en mur av skepsis fra statsadvokat Jan Tallaksen.

Aktor mener at ugjerningene på Sørlandssenteret var godt planlagt. Han begrunner dette blant annet med at jenta dagen før drapet søkte på «knife attack» og «knife killing» på nettet.

I sin forklaring i retten innrømmer jenta at hun hadde drapstanker i hodet. Hun så på voldsvideoer med knivstikking, hun søkte opplysninger om strafferettslig tilregnelighet, om straff for knivdrap og om ungdomsavdelingen ved Bjørgvin fengsel.

Det er på denne bakgrunn at påtalemyndigheten mener at drapet var planlagt og ingen impulshandling.

Erkjenner delvis skyld

Den tiltalte jenta erkjenner delvis straffskyld for drap og drapsforsøk. Hun benekter drap – hun ville jo ikke drepe, men erkjenner straffskyld for grov kroppsskade.

Tiltalte har i flere år vaert under barnevernets omsorg. I etterkant av drapet har både barnevernet og helsevesenet fått sterk kritikk for behandlingen av jenta. Rettere sagt: den manglende behandling av jenta.

Manglende behandling

Forsvarer Hege Aarli Klem er sterk i sin kritikk. I innledningsforedraget sa hun rett ut at knivdrapet aldri ville ha funnet sted dersom jenta hadde fått den behandling hun hadde krav på.

Igjen er det grunn til å minne om at hverken psykiatrien eller barnevernet er tiltalt i denne saken. Det var jenta som drepte, ikke systemet.

Behandlingen jenta fikk fra det offentlige vil neppe få noen som helst betydning når retten skal avgjøre skyldspørsmålet. Derimot kan det ha en viss betydning i formildende retning ved utmålingen av straff.

Må foreligge drapsforsett

For at retten skal kunne dømme jenta for drap, må det foreligge drapsforsett. Forsvareren vil nok i sin prosedyre hevde at det ikke kan bevises at jenta hadde et slikt forsett; hun ønsket ikke å drepe noen, og da kan hun heller ikke dømmes for drap. Handlingene var et rop om hjelp.

Det spørs om retten vil følge forsvareren her.

Jentas søking på nettet bare én dag for drapet fant sted, peker i en helt annen retning.