– Jeg har ikke gjort noe straffbart
Baerumskvinnen Aisha Shezadi (26) reiste til Syria for å leve blant IS-tilhengere. I intervju med Aftenposten forteller hun hvorfor hun nå har fått nok av Den islamske staten og vil tilbake til Norge.
Baerumskvinnen hevder hun ikke har ikke gjort noe straffbart.
Den 26 år gamle Aisha Shezadi reiste til IS i Syria 20. august 2014.
Nå befinner hun og hennes to år gamle sønn seg i en flyktningleir i Syria. Hun har gitt et eksklusivt intervju til Aftenposten.
Det er glovarmt i flyktningleiren Hol i det nordøstlige Syria. Aisha Shezadi er kledd i svarte, heldekkende gevanter, svarte hansker og har nikab foran ansiktet, klesplagg hun ble kjent for å forsvare i norsk offentlighet allerede som 20-åring.
Den islamske statens voldelige terrorregime var bredt omtalt allerede før hun reiste til Syria. Men hun sier det var «drømmen om det ekte islam» som fikk henne til å reise.
– Jeg er ikke en del av IS og rømte fra dem. Å reise tilbake til Norge er imot mine prinsipper, men det er beste løsningen for meg og barnet mitt, er hennes svar da vi spør om hvorfor hun vil tilbake til Norge.
Hun gjør det klart at hensynet til barnet veier tungt.
– Jeg vil ikke gjøre den samme katastrofale feilen som jeg gjorde med mitt første barn, sier hun.
Barnet døde i Syria.
Frykter å bli sendt til IS
På armen baerer 26-åringen sønnen Muhammad som ble født 31. januar 2016. De to har stort sett holdt seg friske.
– Han har ikke begynt å snakke norsk ennå, sier hun.
Aisha Shezadi baerer på en historie som er vanskelig å forstå. Det er ikke mulig å ettergå hva hun sier, men hun vil gjerne snakke. For det handler om å bli forstått, å ta vare på sin sønn og ikke miste ham.
Hun frykter å bli sendt tilbake til IS.
Flyktningleiren ligger kun 13 kilometer vest for den IS-kontrollerte landsbyen Chambah, naer grensen til Irak.
– Jeg frykter å bli tvangssendt tilbake. De tar grupper og utveksler fanger med IS, sier Shezadi.
– Har ikke noe å angre på
Derfor vil hun hjem. Det vil si, hun sier ikke hjem, hun sier tilbake til Norge. Hun sier ikke IS, hun bruker nå oftest den nedlatende varianten Daesh.
– Jeg er ikke lenger en del av Daesh. Det er derfor jeg rømte fra dem. Jeg er ikke enig med dem, og jeg har ingenting med dem å gjøre, sier hun.
Hun sier hun ikke angrer, fordi hun ikke har gjort noe å angre på.
– Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg reiste og bodde i deres områder fordi jeg har trodd at det var en islamsk stat, og at det var et liv i tråd med islam og islamske verdier. Men det siste halvannet året har vi sett at de ikke er på rett vei i det hele tatt. Og dermed er jeg ikke en del av dem. Jeg støtter dem ikke. Jeg ville vekk, jeg flyktet, men ble tatt på veien, sier hun.
– Jeg har ikke jobbet for IS
Aisha Shezadi skrev i 2015 innlegg på Facebook som ga et klart positivt inntrykk av Den islamske staten.
– I de fire årene jeg har vaert i Syria, har jeg bodd i IS-kontrollerte områder, ja, men det betyr ikke at jeg var en del av dem, støttet dem eller jobbet for dem på noe vis. Folk har inntrykk av det på grunn av det jeg tidligere har skrevet om IS på Facebook og så videre, men intensjonen var ikke å drive propaganda eller gi et glansbilde. Det var kun sannheten jeg ville få frem.
– Mer komfortabelt
I dag sier hun at hun «for lengst har tatt avstand fra både Islamnet og Profetens Ummah». Dette er konservative muslimske miljøer hun var en del av før hun reiste til Syria.
– Det er ingen tvil om at jeg som muslim var mer komfortabel i ISkontrollerte områder fordi det var mulig for meg å praktisere islam til det ytterste. Og om jeg ikke tar feil, så er det ikke straffbart ifølge norsk lov å reise til eller oppholde seg i IS-kontrollerte områder. Uansett så har jeg ikke begått noen kriminelle handlinger i disse fire årene jeg har vaert her. Kun vaert en hjemmevaerende husmor, sier Aisha. Det er vanskelig å vite når det snudde for Aisha. Vi har ikke fått klare svar på det, noe skjedde etter hvert.
– Jeg har endret syn på IS fordi det ikke var den islamske staten jeg først trodde det var. Det er sant at jeg har hatt det komfortabelt og har vaert i stand til å leve det som for meg er det ideelle livet til en muslimsk kvinne. Men de siste to årene har de henrettet hundrevis av sine egne og begått mange grove feil i henhold til islamske lover og prinsipper.
Hun har fått med seg at det har stått om henne at hun ikke har hatt ett eneste negativt ord å si om IS, og at hun ikke angrer på at hun kom til Syria.
– Jeg tror nok de misforsto meg. Jeg har mye negativt å si om IS, de indre konfliktene og alle de ubegrunnede henrettelsene IS har begått.
– IS omtalte andre muslimer som verdiløse vantro, har du endret syn på det?
– Jeg er ikke i posisjon til å erklaere noen for vantro, med mindre det foreligger klare bevis for at noen har sagt eller begått handlinger som gjør at man faller ut fra islams fold. Men ut ifra det jeg har sett og opplevd, er det blitt klart for meg at de ikke handler i tråd med islam. Folk blir henrettet kun fordi de er uenige i den retningen av islam som Daesh følger, sier Aisha.
– Bønnfaller ikke om hjelp
Nå vil hun altså tilbake til Norge, for sønnens skyld. Og hun avviser enhver antydning om at hun «ber» norske myndigheter om hjelp, slik det ble gjengitt i Klassekampen. De gjenga innholdet i et brev Aisha Shezadi sendte med Erling Folkvord og to andre.
– Det er en misforståelse at jeg «bønnfaller» norske myndigheter om hjelp. Slik er det ikke. Det er kun det faktum at jeg har et lite barn som gjør at jeg ikke ønsker å begå samme katastrofale feil igjen. Slik jeg ser situasjonen,
er det bedre å returnere til Norge med mitt barn enn å bli her eller bli tvangssendt tilbake til Daesh.
– Det brevet var en privat melding til norske myndigheter. Det var aldri meningen at noen skulle vite om eller se det. Hvorfor og hvordan det har kommet ut i mediene, vet jeg ikke. Jeg gjorde det veldig klart for dem at jeg ikke vil at dette skal lekkes ut til mediene. Men jeg var vel dum som stolte på dem.
Erling Folkvord ønsker ikke å kommentere dette noe videre nå. Han bekrefter imidlertid at da han snakket med Shezadi for noen uker siden, så «fremsto hun fremdeles som en entusiastisk støttespiller for IS». Aisha Shezadi presiserer at hun selv egentlig ikke ønsker å returnere til Norge.
– Jeg tenkte aldri å komme tilbake til Norge. Hadde det vaert meg alene, hadde jeg ikke søkt norske myndigheter om hjelp, fordi det går mot mine personlige prinsipper. Men etter alt jeg har opplevd her i leiren, og etter å ha sett at folk blir tvunget tilbake til Daesh, så kom jeg etter mye tenking frem til at å returnere til Norge er det beste valget.
– Trengte en ny mann
Da hun kom til Syria, ble Aisha først gift med den norske islamisten Bastian Vasquez, men han døde. Hun giftet seg deretter med en tunisier, som hun ber oss omtale som «Abu Muhammad» (betyr også far til Muhammad, red. anm.).
– Jeg giftet meg med ham fordi jeg ønsker et ekteskap, jeg ønsker en mann. Som alle andre ønsker jeg en livspartner, sier hun.
I dag sitter han fengslet i en annen kurdisk leir, oppgir hun.
Hennes tunisiske mann ville for et år siden ikke lenger jobbe som soldat for IS, ifølge Aisha. Han havnet i unåde og ble fengslet to ganger.
Aisha forteller at de flyktet over elven Eufrat og gikk gjennom ørkenen. En menneskesmugler ble betalt for å få dem til Tyrkia, men flukten endte med at de ble tatt til fange i den kurdiskkontrollerte delen av Syria den 31. oktober i fjor. Hun tror selv at menneskesmugleren solgte dem.
Deretter var Aisha og sønnen i fengsel i Ras al-Ayn på grensen til Tyrkia fire måneder, før hun 25. februar ble plassert i leiren i Al-Hol utenfor den lille byen Al-Hawl.
– Trenger ikke tilgivelse
– Vil du spørre om tilgivelse fra det norske folket?
– Jeg har ikke gjort dem noe som gjør at jeg trenger å spørre om tilgivelse.
Hun regner ikke med saerlig forståelse fra nordmenn flest.
– Jeg venter vel at mesteparten av Norges befolkning er imot at tidligere Daesh-medlemmer returnerer. Men så langt jeg vet, er det ikke ulovlig å bosette seg i et krigsområde, og all den tiden jeg har vaert i Syria, har jeg ikke gjort noe straffbart i henhold til norsk lov. Dermed har norske myndigheter ikke grunnlag for å straffe meg. Men siden jeg er muslim og ikke godt likt hos den norske befolkning, vil jeg ikke bli overrasket om jeg blir straffet for ett eller annet, sier hun.
Hun ønsker ikke at mannen hennes kommer etter til Norge om hun blir returnert. Selv regner hun med at hun blir domfelt.
– Hva jeg vil gjøre om jeg returnerer til Norge? Først må jeg vel gjennom en rettssak og sone en eventuell fengselsstraff. Utenom det vil jeg bare leve et helt vanlig, enkelt liv. Langt vekk fra trøbbel og problemer.
Da Aftenposten skrev om Aisha Shezadi i mai, opplyste Utenriksdepartementet at utenrikstjenesten har svaert begrensede muligheter for å yte noen form for bistand til norske borgere som reiser inn i eller oppholder seg i Syria.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyste i januar at 12 nordmenn var blitt etterlyst internasjonalt, mistenkt for tilknytning til IS. PST ville ikke oppgi identiteten til ti av dem, men opplyste at det var både menn og kvinner blant de etterlyste. De som har sluttet seg til IS, risikerer å bli straffet for å ha støttet og deltatt i en terrororganisasjon.
Det er ingen tvil om at jeg som muslim var mer komfortabel i IS-kontrollerte områder