Oslo trenger flere skolebarn i indre by
HVORDAN BEHOLDER vi barna og barnefamiliene i sentrumsnaere bydeler? Eller rettere sagt – hvordan får vi dem tilbake hit?
Det er Plan- og bygningsetaten i Oslo som gjerne vil vite det. Som Aftenposten meldte lørdag er spørreskjemaer sendt ut til 13.500 barnefamilier, hvorav 4500 familier som har valgt å flytte fra Oslo til Akershus.
Byen trenger et mangfold. Byen skal vaere for alle generasjoner. Men Oslos egen boligstatistikk viser urovekkende tall. Av byens 336.000 husholdninger var i fjor hele syv av ti uten barn. I naer halvparten av boligene – 47 prosent – bodde bare én person.
FORSKJELLENE fra strøk til strøk er store, saerlig mellomindre og ytre by. Mens bydel S t. Hanshaugen hadde hele 85 prosent én persons husholdninger, bodde det barn i annenhver husholdning i Søndre Nordstrand.
Mønsteret har vaert kjent gjennom generasjoner. Ungdom vil mer enn gjerne bo sentralt i byen, det er attraktivt, også for mange par med helt små barn. Men veldig mange flytter ut igjen når barna når skolealder. Og selv om mye har vaert skrevet om prognosene for Oslos sterke befolkningsvekst, har byen et markert flyttetap vis-à-vis omegnskommunene. Statistisk sentralbyrå registrerte i fjor 17.000 flyttinger fra Oslo til Akershus, mot bare 10.450 flyttinger fra Akershus til Oslo.
KOMMUNEN VIL VITE hva som er viktigst for barnefamiliene dersom de skal bo i byen. De bes svare på ting som «boforhold/bosted, trygghet, ‘naerhet til alt’, barnas skole, grønne lunger, økonomi, annet».
Det er selvsagt sammensatte grunner til at familier flytter, også grunner som lett havner under rubrikken «annet» på kommunens spørreskjema. Mange flytter fra skolekretser der de mener at andelen elever med minoritetsbakgrunn er for høy. Bilen er en annen grunn. Det er mye positivt å si om bystyrets engasjement for å få ned bruken av privatbil. Men barnefamilier har oftest svaert stor nytte av en bil, og da er det greit å bo et sted der det er mulig å parkere.
ET ANNET TANKEKORS er standarden og fasongen på blokkleilighetene som reises i stort antall i Oslos sentrale bydeler. Husbanken opererte frem til 1996 med noen minimumsgrenser for størrelser på leiligheter. En toroms leilighet skulle vaere på 55 m², en ettroms på minimum 40 m². Men boflatene presses ned i Oslos hete boligmarked, det blir stadig vanligere med avlange toromsleiligheter på 35–40 m² – og hvor skal ungene bo?
Litt mer luft, litt mer plass vil over tid vaere familievennlig boligpolitikk for Oslo. Men hvordan skal det ordnes til priser som folk kan leve med? Det er tusenkronersspørsmålet som nok ikke så lett lar seg besvare på kommunens utsendte spørreskjema.
Det er mye positivt å si om bystyrets engasjement for å få ned bruken av privatbil. Men barnefamilier har oftest svaert stor nytte av en bil, og da er det greit å bo et sted der det er mulig å parkere.