Slik kan det skapes liv rundt det nye Nasjonalmuseet
Det er like viktig at Nasjonalmuseets direktør og hennes stab kuraterer uteområdene som hva som skal skje innenfor veggene, mener arkitekthøyskolerektor.
Debatten om det nye Nasjonalmuseet som nå reiser seg på Vestbane-tomten i Oslo, raser. Byggets utseende er blitt mye diskutert i sosiale medier. Arkitekter har uttalt til Aftenposten at de mener bygget fremstår som en lukket safe, og at den grå fasaden er lite innbydende.
Flere landskapsarkitekter mener det fortsatt finnes løsninger for å unngå at bygningsmassen tømmer gatene rundt det nye museet for folk.
– Områdene rundt det nye museet kunne vaert brukt til flere ting som mangler i Oslo, som parker, restauranter eller skateområder. Det viktigste er å skape noe som kan aktivisere publikum, sier Ole Gustavsen, rektor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
– Se til Munchmuseet
Gustavsen mener bygget fremstår som om det vil holde publikum på avstand. Samtidig tror han det har potensial til å bli en kraftig pådriver for å skape aktivitet i utearealene rundt.
Han mener derfor det er like viktig at museumsdirektør Karin Hindsbo og hennes stab kuraterer uteområdene som hva som skal skje innenfor veggene.
– De må vise at de fortjener den plassen de har fått. Se bare på det nye Munchmuseet. Der har ledelsen allerede begynt å kom-
munisere med omgivelsene om hva de vil gjøre. De akter å synes i bymiljøet, lage mye moro på bakkeplan og ta opp konkurransen med Operaen. Slik bør det nye Nasjonalmuseet også tenke, sier Gustavsen.
Liv i førsteetasjen har mest å si
Line Løvstad Nordbye er daglig leder i Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter. De planla landskapsarkitekturen på Tjuvholmen, et område som trekker mange Osloborgere hver dag.
– Det som skjer i førsteetasjen i et bygg, har ekstremt mye å si. Med lukkede fasader har man et vanskeligere utgangspunkt for å skape et godt og attraktivt bymiljø, sier hun.
Nordbye understreker at Tjuvholmen hadde et helt annet program enn det nye Nasjonalmuseet. Museet har andre sikkerhetsbehov og krav til opplevelser innvendig. Tjuvholmen har på sin side flere gater og byrom som deler opp bygningsmassen.
Det å ha butikker i førsteetasjen var ikke en del av bygningsprogrammet til det nye Nasjonalmuseet.
Nordbye tror det er mye man kan gjøre med landskapsarkitekturen i gatene rundt museet for å gjøre området attraktivt.
– Vann, beplantning, møbler og tilrettelegging for ulike aktiviteter bidrar til å skape gode plasser hvor folk kan oppholde seg. Variasjon og mangfold bidrar til byliv, sier hun.
Professor: – Sikkerhetsgalskap
Ola Bettum, professor i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og daglig leder i konsulentfirmaet IN’BY, mener det er lite som kan gjøres i etterkant av reguleringsplanvedtaket for å redde byrommet rundt museet.
– Traer gir ikke nødvendigvis liv på bakken, men bidrar til at noen flere fugler setter seg der. Det er først og fremst virksomheter på gateplan som er avgjørende for hvordan byrommet livliggjøres, sier Bettum.
Han mener byggeprosjektene i Oslo lider av en sikkerhetsgalskap.
– Problemet er at vi har fått et sikkerhetsregime som ikke er etterprøvbart, og som er med på å rasere kvaliteten på en del byrom i Oslo. En skarp offentlig diskusjon om hvordan sikkerhetsrådgivere bestemmer utseende på byrommene, er totalt fravaerende, sier Bettum.
– Vil bli fint tilskudd til byen
Kleihues og Schuwerk har i samarbeid med Østengen & Bergo landskapsarkitekter utformet fortauene og byrommene rundt det nye Nasjonalmuseet. Daglig leder Kari Bergo i Østengen og Bergo nevner flere grep som skal gjøre det nye museet til et attraktivt byrom.
– Alle de store fasadene hvor det ikke blir vinduer, vil få en villvin som vil klatre opp langs veggene. Denne villvinen blir en fin kontrast til de rette linjene på museet. Den vil dessuten få flotte årstidsvariasjoner, den blir knall rød på høsten, og grønn på vår og sommer, sier Bergo.
I tillegg vil det legges en solvendt, 60 meter lang trapp ved inngangen til fredssenteret og det nye museet. Her håper Bergo at de også skal få på plass en fontene.
– Det vil bli dannet mange små nye plasser rundt museet som vil vaere et fint tilskudd til byen. Samtidig er det viktig at dette skal vaere fleksible byrom, slik at de skal kunne ta imot midlertidige utstillinger. Spesielt tror jeg museumsplassen blir veldig bra. Det er mye støy på Rådhusplassen. Her inne håper jeg folk vil finne ro og kunne puste litt, sier hun.