Sikring av nye museer er nå ført ut i rent hysteri
De hovedansvarlige synes dette er vellykket. Vi andre ser nå i full målestokk en lukket grå blokk, avvisende mot Rådhusplassen og Aker brygge.
Stillasene rundt det nye Nasjonalmuseet er nå fjernet. Aftenposten avslører full faglig frustrasjon i sin omfattende presentasjon 4. juni, selvsagt med unntak av de hovedansvarlige, som fortsatt synes dette er svaert vellykket.
Vi andre ser nå i full målestokk en lukket grå blokk, avvisende mot Rådhusplassen og Aker brygge.
Manglende referanse til omgivelsene
Arkitekten intervjues og er forbauset over kritikken. Han mener vi må se bygget ferdig før det evalueres. Det må gjelde innmaten. Samtidig er han rasende på Statsbygg, som av tekniske/økonomiske grunner vil fjerne den transparente alabasten over sentralrommet og erstatte den med et konvensjonelt glasstak. Da røk det siste som smakte av identitet.
Manglende referanse til omgivelsene ble påpekt tidlig i planprosessen. Nå i ettertid får vi høre at den lukkede formen er et produkt av krav til sikkerhet. Sikkerhet og økonomi er blitt et mantra, som også andre steder sperrer for byens muligheter og trivsel.
I et mer folkelig vokabular assosieres museet til et fengsel eller en trafostasjon. Det er relevant arkitekturkritikk, og det er programkomiteen og juryen som står ansvarlig.
Det forelå andre svar, med større stedsforståelse.
Visjonene for bydelen
De faerreste, også blant arkitekter, kjenner til de basisvisjoner som ble utviklet for denne bydelen etter at arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson vant rådhuskonkurransen i trettiårene. Deres forståelse av forholdet arkitektur og byutvikling er som en bruksanvisning for bydelen og kunne vaert et bilag til konkurranseprogrammet.
Kartet som er vist her på siden, viser bydelens viktigste akse- og referansepunkter, avgjørende for deres plassering og utforming av Rådhuset. Det symmetriske bygget er plassert midt i hovedaksen i forlengelsen av Universitetsgata og ender ut gjennom Honnørbryggen. De to andre viser at kaikantene langs Aker brygge (det gamle verftsanlegget) og Akershusstranden i hovedtrekk har samme vinkel til hovedaksen.
Det er sannsynlig at rådhusarkitektene først lot seg inspirere av denne «selvfølgelige» orden, hvor bryggenes forlengelse i krysningspunktet bestemte formen på Fridtjof Nansens plass.
En annen viktig og villet akse er trukket gjennom den symmetriske stasjonsbygningen som treffer presist hovedinngangen på Rådhuset. Denne aksens fortsettelse (blå farge) krysser også et viktig punkt, møtet med Dokkveien på Aker brygge, som videreføres over broen til Tjuvholmen. Dette kunne vaert en av ledetrådene i konkurransen.
Lenge etter rådhusarkitektenes planer kom den tredje viktige aksen, Håkon VIIs gate, som forbinder Slottet med Akershus festning.
Sikringshysteri
Sikring av nye museer er nå ført ut i rent hysteri. Det er naerliggende å vise til Louisianamuseet utenfor København – fortiden fylt med Picassos keramikk. Det er fysisk helt åpent, men overvåket på en mer avansert måte.
Vi får nå håpe på at Nasjonalmuseet ellers fungerer etter hensikten og at de gamle bildene blir igjen i Nasjonalgalleriet, slik vår kulturminister har lovet. Men vi føler oss slett ikke trygge på noe som helst i denne byen.