Problem-sakene står i kø for EU
Dagens EU-toppmøte ligger an til å bli det mest krevende på lenge.
Dagens toppmøte ligger an til å bli det mest krevende på lenge for EU. Ingenting tyder på at de utallige flokene blir løst nå. God økonomisk vekst, faerre migranter og en samlet front mot Storbritannia i brexit-forhandlingene, har en stund gitt EU et sjeldent pusterom.
Men når unionens ledere møtes til toppmøte i Brussel i dag og i morgen er snevet av idyll over. Listen med problemsaker er lang, og ingen av flokene ser ut til å kunne bli løst med det første.
I stedet ligger det an til å bli mange harde kamper i månedene fremover.
1 Migrasjon
Tallet på personer som kommer til Europa over Middelhavet er det laveste siden før migrantkrisen i 2015. Likevel har det blåst opp til full storm over EUs håndtering av migranter, asylsøkere og flyktninger. Det er delvis fordi Italia har fått en ny og langt mer innvandringskritisk regjering, og delvis fordi Angela Merkels koalisjonspartner CSU truer med å felle Tysklands regjering dersom de ikke får gjennom sine forslag til innstramninger.
Arbeidet med et nytt system for den interne håndteringen av asylsøkere i EU har vaert fastlåst i flere år. En rekke land i øst har motsatt seg ideen om å lage en felles ordning for å fordele asylsøkere mellom medlemslandene. De står fortsatt på sitt.
– Det finnes ingen grunn til å tro at det er mulig å finne en rask løsning, uttaler en sentralt plassert EU-kilde før toppmøtet.
I mangel av en slik reform av Dublin-systemet, har Horst Seehofer, innenriksministeren fra CSU, varslet at han vil begynne å avvise migranter som allerede har levert inn søknader i et annet land, på grensen. Det er dette Merkel ikke vil gå med på, og spørsmålet er nå om EU-landene klarer å komme frem til en løsning som kan redde den tyske regjeringen.
Donald Tusk, presidenten i Det europeiske råd, omtaler migrasjonsdebatten i EU som «opphetet». Han sier det er helt sentralt at unionen får kontroll med sine yttergrenser. Tusk er blant dem som går i bresjen for at EU skal kunne sende asylsøkere til såkalte «ilandstigningsplattformer» utenfor Europas grenser.
– Mye står på spill. Tiden er knapp, skriver Tusk på Twitter.
2 Reform av eurosonen
Alle mener det er behov for å gjøre eurosonen bedre rustet mot fremtidige kriser, men det er stor uenighet om hvor langt man bør gå.
Frankrike har de mest ambisiøse visjonene. President Emmanuel Macron ønsker seg blant annet et eget eurosone-budsjett som kan sikre økonomisk utjevning og en egen finansminister for euroen. Tysklands forbundskansler Angela Merkel var lenge taus om hva hun så for seg, men i forrige uke møtte hun Macron på halvveien og gikk med på å opprette et begrenset eurobudsjett.
Det fransk-tyske kompromisset blir ikke tatt godt imot overalt. 12 land, blant annet de baltiske, de nordiske og Nederland, gikk ifølge Financial Times nylig sammen om å skrive et brev der de uttrykker skepsis til planene. Grupperingen er en utvidet versjon av den nye alliansen som i Brussel har fått navnet «Det nye hansaforbundet». De motsetter seg å gi for mye makt og innflytelse til sentrale EU-organer og er redd for at skattebetalere i nord, blir sittende igjen med regningen ved fremtidige kriser.
Frankrike avviser imidlertid kritikken blankt.
– Vi trenger et felles budsjett for å skape stabilitet ved økonomiske sjokk. Å beholde status quo er en umulighet, og det å lage et felles budsjett er ikke noe vi er villige til å forhandle om, sier landets finansminister Bruno Le Maire til Financial Times.
3 Nye medlemsland
Russlands innflytelse på Balkan bekymrer mange i Brussel, og spørsmålet om å utvide EU med nye medlemsland, er for alvor tilbake på agendaen. Etter at Makedonia kom til et kompromiss med Hellas i den lange og bitre navnestriden, mener mange medlemmer at makedonerne bør inviteres inn i EU sammen med Albania.
Noen land, deriblant Nederland, Danmark og Frankrike, er imidlertid skeptiske til å utvide EU nå og frykter det vil gi ytterligere vind i seilene til populister og EU-kritiske partier.
Etter intense diskusjoner tidligere denne uken ble EU-landene enige om å vente. Først om et år kan de formelle medlemsforhandlingene starte, og det er på betingelse av at de to landene fortsetter å gjøre fremskritt i kampen mot korrupsjon og i gjennomføringen av reformer.
Dermed kommer debatten om nye medlemmer opp igjen ganske snart.
4 Sanksjoner mot Russland
EUs sanksjoner mot Russland ble innført etter annekteringen av Krim i 2014 og må forlenges hver sjette måned ved at samtlige 28 medlemsland stemmer for. Vladimir Putin hadde allerede en naer alliert i Ungarns leder Viktor Orbán, som styrket sitt mandat ved valget i april. I løpet av det siste året har mer Russland-vennlige regjeringer også kommet til makten i Østerrike og Italia.
Saerlig Italias innenriksminister Matteo Salvini har stått frem som en tydelig kritiker av sanksjonene.
– Sanksjonene mot Russland er ubrukelige og ødeleggende, uttalte Salvini denne uken, ifølge nyhetsbyrået ANSA.
Sanksjonene skal diskuteres på toppmøtet. Det er uklart hva Italia kommer til å si, men det ventes at landet vil gi etter i denne omgang og stemme for videreføring. Hva som skjer på litt lengre sikt, er imidlertid usikkert.
– Vi er klare for å gå fra ord til handling, men det er ikke mange som tenker som oss i Europa, sier Salvini.
5 Svar på Trump-toll
Den tilspissede situasjonen mellom EU og USA setter unionen på nok en prøve.
Unionen har svart på Trumps ekstratoll på stål og aluminium med å legge toll på en rekke amerikanske varer, deriblant motorsykler, jeans, bourbon og peanøttsmør.
Trump har på sin side gjentatt truslene om å legge toll på bilimport fra EU.
– Til tross for våre utrettelige forsøk på å holde Vesten samlet, er de transatlantiske båndene under et voldsomt press på grunn av politikken til president Trump, uttaler EU-president Tusk før toppmøtet.
Han understreker at han «håper på det beste», men at EU må forberede seg på det verste.
Tyskland er blant landene som har stor eksport til USA og som har tatt til orde for et mer moderat svar på Trumps toll. Andre land mener EU må vise styrke og slå hardt tilbake.
Trump ønsker seg forhandlinger, men beskjeden fra Frankrikes president Macron har vaert klar: EU forhandler ikke med «en pistol mot tinningen».
6 Bråkmakere i øst og sør
Italia har fått en regjering med mange EU-kritiske stemmer og kan komme til å gå i klinsj med Brussel over alt fra euroen og budsjettdisiplin til innvandring og Russland.
Samtidig ligger EU-kommisjonen i konflikt med Polen over det den mener er angrep på sentrale rettsstatsprinsipper. I Brussel er mange også svaert bekymret over utviklingen i Ungarn.
Rett før jul trykket EU-kommisjonen på den såkalte «atomknappen» og innledet en straffeprosess mot Polen som følge av endringene regjeringen vil gjøre i rettssystemet. Smellet har imidlertid uteblitt.
Flere land er skeptiske til å gå videre med straffeprosessen og bidra til ytterligere tilspissing av en konflikt i en tid der EU allerede har svaert mange vanskelige saker på bordet. Samtidig står land som Tyskland og Frankrike fast på at EU er nødt til å stå opp for sine prinsipper og at de må fortsette å øke presset på Polen, slik at regjeringen snur.