EU må levere i asylpolitikken
KLARER EU Å TA FLERE STEG mot en felles asylpolitikk på toppmøtet som starter i Brussel i dag? Det trengs, men svaret er usikkert.
Møtet kan avgjøre Angela Merkels fremtid. Den tyske kansleren og CDU-lederen synes å vaere avhengig av et vellykket toppmøte for å takle dragkampen med det bayerske søsterpartiet CSU.
Innenriksminister Horst Seehofer (CSU) forlanger at Tyskland skal avvise asylsøkere dersom deres søknad allerede er registrert i et annet europeisk land, eller hvis de mangler gyldige ID-papirer. Merkel mener dette vil øke presset på andre EU-land for mye og søker i stedet helhetlige løsninger.
Spørsmålet er hva som er mulig å få til i et splittet EU. Noen land vil helst bare stenge grensene og ikke ta imot en eneste asylsøker. Andre vil hegne om asylinstituttet, ta imot en del og å dele på byrdene, i den grad en asylsøker skal kalles en byrde.
SOM VANLIG har EUs presidentskap og medlemslandenes diplomater utarbeidet et utkast til sluttdokument. Den siste versjonen, referert til av nyhetsmagasinet Der Spiegel, tyder på akkurat nok fremdrift i arbeidet med felles asylpolitikk til at EU-toppmøtet ikke kan kalles en fiasko, men kanskje ikke nok til å redde Merkels regjering.
Landene ligger an til å enes om å arbeide videre med å endre et kjernepunkt i Dublinkonvensjonen, regelen om at landet der asylsøkerne ankommer, har ansvaret for å behandle deres søknad og huse dem mens prosessen pågår.
Merkel, Frankrikes president, Emmanuel Macron, og andre mener at EU i stedet må for- dele asylsøkere etter et kvotesystem, slik at middelhavslandene avlastes.
Den mulige enigheten om å arbeide videre med saken er lite forpliktende, men et fremskritt sammenlignet med det forrige utkastet.
EU-LEDERNE skal også ta stilling til en formulering som sier at landene har rett til å bruke «alle nødvendige rettslige og forvaltningstekniske midler» til å avvise asylsøkere som har registrert sin søknad i et annet land.
Dette skulle kunne tilfredsstille Seehofer, men det presiseres i teksten at avvisninger må skje i samarbeid mellom de berørte landene.
Andre punkter er ligger også i utkastet: styrking av det ytre grensevernet, naermere samarbeid med transittland og en åpning for å opprette stasjoner for behandling av asylsøknader på afrikansk jord, for slik å avskjaere den farlige transporten over Middelhavet.
Den nokså lave tilstrømmingen av asylsøkere i år skaper et bra klima for å gjøre politiske fremskritt, men motsetningene er så sterke at EU-toppmøtet fort kan ende i fiasko også.
Noen EU-land vil helst bare stenge grensene og ikke ta imot en eneste asylsøker. Andre vil hegne om asylinstituttet.