Fem poenger å ta med seg fra Trumps triumf i retten
På domstolens nest siste dag før sommerferien kunngjorde USAs høyesterett sin avgjørelse i årets mest kontroversielle rettssak: Trump v. Hawaii. Konklusjon: Fem av ni dommere ga Trump en blank seier. Presidentens innreiseforbud er dermed ikke i strid med USAs grunnlov. Her er noen sentrale poenger i dommen og debatten om den:
Hvor langt strekker presidentens makt seg?
Flertallet av dommerne konkluderer med at presidenten har «vidtgående» – «sweeping» – fullmakter til å bestemme over ut- lendingers adgang til USA. Jimmy Carter brukte myndigheten mot iranere under gisselkrisen i 1980, og Ronald Reagan brukte den mot cubanere i 1985. Dommerne beskriver saksøkernes forsøk på å forklare disse episodene som diplomatiske kriser i stedet for innvandringspolitikk, som anstrengt.
Jusprofessor Stephen Vladeck ved Universitetet i Texas, CNNs rettsekspert, mener både Trump og senere presidenter nå vil utnytte at denne omfattende myndigheten er blitt bekreftet. Kilder i regjeringsapparatet har fra før antydet flere innvandringspolitiske innstramninger før høstens mellomvalg.
Kan domstolene likevel blande seg inn?
Ja. Høyesterett tok stilling i saken. Dommerne hørte dermed ikke på administrasjonen som anførte at presidentens makt her er så omfattende at heller ikke domstolene har noe de skulle sagt.
Kan gamle utsagn brukes mot en president i en rettssak?
Ja, sannsynligvis. Saksøkerne nådde riktig nok ikke frem med sitt syn om at Trumps tidligere uttalelser om muslimer og islam gjorde innreiseforbudet grunnlovsstridig. Mange har argumentert med at kun direktivets – i dette tilfellet religionsnøytrale – tekst kan vurderes.
Høyesterettsjustitiarius John G. Roberts, som skrev dommen på vegne av flertallet, fremholder derimot at dommerne kunne «se bak proklamasjonens overflate» for å undersøke om reglene samsvarer med begrunnelsen for dem.
«Vi kan vurdere utenforstående bevis fra saksøkere, men vil akseptere praksisen så lenge den med rimelighet kan forstås ut fra begrunnelser som ikke er grunnlovsstridige», skriver Roberts.
Er høyesterett nøytral i religiøse spørsmål?
I vinter dømte USAs høyesterett i