Knuser myter om massedrap
En typisk massedrapsmann i USA bruker lovlig kjøpte våpen til å gjennomføre godt planlagte angrep mot folk de kjenner, viser kartleggingen. Bare i fjor var det 30 slike masseskytinger som oppfylte kravene i FBIs definisjon. Det er det høyeste antallet siden kartleggingen startet. Torsdag ble fem journalister drept i lokalene til en avis i Annapolis, like utenfor Washington.
Mens det er for tidlig å fastslå detaljene i motiv og modus for gjerningsmannen i Annapolis, har det føderale politiet undersøkt 63 lignende angrep som skjedde mellom 2000 og 2013.
FBI-rapporten, som ble publisert tidligere denne måneden, har tatt for seg angripernes opptreden i tiden frem mot ugjerningene. Den viser også at antallet hendelser økte i løpet av perioden.
Flere av funnene i rapporten bryter med mytene rundt massedrapsmenn:
Cirka 25 prosent hadde diagnoser på psykiske lidelser
De fleste brukte våpen som var kjøpt lovlig
De fleste angrep mål eller personer de kjente fra før
De fleste planla angrepene nøye og i god tid før ugjerningene skjedde
Planla lenge
Beslutningen om å begå drapene er som regel en lang prosess, forteller spesialagent Andre Simons i FBI. 77 prosent av angriperne hadde brukt minst en uke å planlegge angrepet.
– Gjerningspersonene klikker ikke. De våkner ikke opp en morgen og bestemmer seg plutselig for å angripe, sier han til The Washington Post.
Simons leder byråets arbeid med å analysere opptredenene til gjerningspersoner. I tillegg til våpendebatt blusser gjerne diskusjonen om psykisk helse opp i kjølvannet av slike angrep.
Mens en rekke politikere, blant dem president Donald Trump, har ment at masseskytinger hovedsakelig skjer på grunn av et for dårlig psykisk helsevern, kan FBI kun påvise diagnoser i 25 prosent av tilfellene. Likevel hadde folk rundt sett faresignaler, heter det i rapporten: «Det som kommer frem, er et komplekst og bekymringsfullt bilde av individer som ikke har klart å navigere en rekke stressfaktorer i livene sine».
Kjøper våpen lovlig
I snitt viste gjerningspersonene at de oppfylte 3,6 såkalte stressindikatorer. Det kan vaere problemer som konflikter med venner, på skolen eller på jobb, ekteskapsproblemer, økonomiske problemer eller seksuell frustrasjon.
– Ett av de viktigste funnene er at det var en person i hver gjerningspersons liv som hadde merket en eller annen type oppførsel som ga grunn til bekymring, sier Sarah Craun til The Washington Post.
Hun er analytiker i FBI og en av rapportens forfattere.
Bare tre av de 63 drapsmennene hadde fått diagnoser som tilsa at de var psykotiske.
Rapporten viser også at de eller fleste, hele 75 prosent, enten anskaffet våpenet på lovlig vis eller eide våpenet fra før.
Kun 8 prosent hadde stjålet våpenet eller kjøpt det på det svarte markedet. Undersøkelsen sier ikke noe om hvilken type våpen som ble benyttet.
Liberale våpenlover
USA har svaert liberale våpenlover. I de aller fleste delstatene kan nesten hvem som helst kjøpe håndvåpen og halvautomatiske rifler etter å ha gjennomgått en grunnleggende bakgrunnssjekk. Dersom man kjøper våpenet fra en privatperson, trengs det ingen slik undersøkelse før kjøpet kan gjennomføres.
Motstanderne av de liberale våpenlovene mener det vil bli vanskeligere å gjennomføre slike angrep om det blir vanskeligere å få tilgang til våpen.
Våpentilhengere, og våpenlobbyen NRA, mener derimot at flere vanlige mennesker må vaepne seg i det daglige for å kunne skyte tilbake dersom de blir utsatt for angrep eller annen kriminalitet.
Nesten samtlige av gjerningspersonene er gutter eller menn.
64 prosent av gjerningspersonen angrep minst en person eller institusjon de kjente fra før. Flest gjerningspersoner var i 20- eller 40-årene.
Siden utvalget er så lite, er det vanskelig å slå fast noen sikre konklusjoner fra hverken dataene om alder eller etnisitet. Grovt sett, utvalget på 63 personer tatt i betraktning, stemmer den etniske sammensetningen forholdsvis godt overens med befolkningen generelt.