Solide lønnsoppgjør i vente
De som bekymrer seg for renteøkningene, kan trøste seg med Norges Banks spådommer for lønnsveksten.
Sentralbanksjef Øystein Olsen spår nemlig at lønnstagerne har tre gode år i vente sammenlignet med tre magre år som snart ligger bak oss. Den årlige veksten i reallønnen de neste tre årene blir tre-fire ganger så høy som i årene 2017 og 2018.
Veksten i reallønnen er tilleggene i løpende kroner fratrukket prisveksten.
Den første renteøkningen kommer i september, varsler Olsen. Prognosene Norges Bank la frem i juni viser:
I fjor og i år vil reallønnen stige med rundt 0,5 prosent hvert år.
I 2019, 2020 og 2021 vil reallønnen stige med rundt 2 prosent i årlig gjennomsnitt.
For den som tjener 500.000 kroner før skatt i år, betyr dette rundt 30.000 kroner i økt lønn 2021, regnet i 2018-kroner og før skatt.
Spådommene fra Statistisk sentralbyrå viser det samme forløpet for reallønnsveksten til 2021, men ligger litt lavere.
Gjennom taket
Veksten i reallønnen øker kraftig på grunn av bedre tider. Det blir større mangel på arbeidskraft og lønnsveksten stiger i den stadig hardere kampen om arbeidskraften.
Det vil gå så bra at norsk økonomi naermer seg taket. Norges Bank definerer taket ved den sysselsettingen Norge kan ha «før lønnsveksten skyter fart»
Men taket er ikke tett, og Norges Bank spår til og med at økonomien går gjennom taket. I alle de tre årene fra 2019 til 2021 vil samlet produksjon ligge høyere enn «det som er forenlig med en stabil utvikling i priser og lønninger over tid».
De årlige lønnstilleggene regnet i løpende kroner vil bli stadig større mot 2021, samtidig som prisveksten i Norge holder seg lav på grunn av lav prisvekst i utlandet.
Høyere oljepris
I tillegg til antall hender og hoder tilgjengelig, kan endringer i prisene i Norges handel med utlandet påvirke bedriftenes lønnsevne.
Norges Bank legger inn markedets forventninger til oljeprisene. Dette gir en pris på noe over og noe under 70 dollar pr. fat frem mot 2021. Dette er vesentlig høyere enn i de tre årene vi har bak oss.
Selv om vi ikke kommer tilbake til glansårene før 2014, så skriver Norges Bank at «økt lønnsomhet i bedriftene som følge av oppgangen i oljeprisen kan gi rom for noe høyere lønninger».
Selv om økt verdi av oljen ideelt sett skal inn i Oljefondet, så blir det høyere overskudd og fetere marginer i naeringene naer oljen når prisen øker. Det gir høyere lønnsvekst der, og den sprer seg til hele økonomien.
Motoren i lønnsveksten
LO og NHO bestemmer ikke norsk lønnsvekst alene, men har stor innflytelse på tilleggene.
Sjeføkonomene i begge organisasjonene tar utgangspunkt i produktivitetsveksten når de skal si noe om lønnsveksten til 2021. Denne forteller hvor mye mer hver arbeidstager klarer å produsere årlig, sammenlignet med året før.
På lang sikt er det grovt sett bare stadig smartere produksjon som kan gi grunnlag for økt kjøpe- kraft og økt reallønn. Hver arbeider skaper mer, og bare da er det grunnlag for at hun eller han kan få mer i reallønn.
LO: Mer normale tider
– Vi er på vei inn i bedre tider, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Han peker på at den økonomiske politikken via pengebruken på statsbudsjettet og rentesettingen blir normalisert. Pengebruken går ned og renten opp.
– Da er det naturlig at også reallønnsveksten blir mer normal og på linje med veksten i produktiviteten, sier han.
Anslagene på den langsiktige produktivitetsveksten i norsk økonomi er rundt 1,5 prosent pr. år. Norges Banks anslag for vekst i reallønnen til 2021 ligger dermed over denne langsiktige rettesnoren, mens den svaert lave veksten de siste årene lå godt under.
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO starter med å si at NHO ikke lager prognoser for lønnsveksten. Så fortsetter også han med å slå fast at veksten i reallønnen over tid må samsvare med veksten i produktiviteten.
– Det er vanskelig å se for seg en produktivitetsvekst på 2 prosent eller mer i årene som kommer, sier han.
Samtidig minner han om NHOs mål om en lønnsvekst på linje med handelspartnerne, gitt at veksten i produktiviteten er omtrent den samme.
– Selv om lønnsveksten har tatt seg noe opp i landene vi konkurrerer med, er det vanskelig å se at den i utlandet blir så høy som Norges Bank anslår for Norge, sier han.
– Du sier altså at det ikke er grunnlag for Norges Banks anslag for norsk lønnsvekst, hvis målet er å holde på konkurranseevnen?
– Lønnsveksten skal vi bli enige om i forhandlinger når den tid kommer, sier han.