Sa du utbrent og ferdig?
i en håpløs posisjon da han tok over sommeren 2009, og laget rykket ned. Uten at det nødvendigvis var Hareides skyld.
Nordmannen fortsatte i Viking og Helsingborg.
Da han sluttet i treneryrket i 2013, ble det sagt at han hadde mistet gnisten, at han var ferdig. Det ble antydet at Hareide var utbrent.
Janne Andersson ble kåret til årets trener etter annenplassen med Halmstad i 2004.
Men etter det gikk det tråere. 10, 11, 7, 8 og 13 var tabellplasseringene årene etter. Andersson fikk det ikke til lenger. Han ble kritisert, det ble sagt at han var ferdig.
Det var han ikke.
I desember 2009 overtok Andersson Örgryte, som Hareide hadde rykket ned med noen uker tidligere.
Örgryte ble en mellomstasjon ett år i Superettan.
Andersson fikk gnisten tilbake, året etter havnet han i Norrköping, og der snudde alt. I 2015 vant han et svaert overraskende seriegull med Norrköping, Anderssons
første seriegull i karrieren.
Svenskene hadde liten tro
Da var veien kort til å ta over det svenske landslaget som kom hjem fra fiasko-EM i 2016. Ikke hadde de Zlatan lenger, ikke hadde svenskene spesielt tro på at Andersson skulle løfte et svakt svensk landslag.
Så feil kan man ta. Sverige slo Nederland, Frankrike og Italia på veien til VM. Og her i VM er Sverige videre i VM, mens Tyskland måtte reise.
Alt takket vaere en grå og kjedelig trener ingen hadde tro på, men som tydeligvis har noen eventyrlige lederegenskaper.
Andersson har fire søsken, alle er ledere på sine områder. I teateret, i eldreomsorgen, i helsevesenet, i arbeidsformidlingen. Og det svenske fotallandslaget.
Andersson driver også foredragsvirksomhet. Tittelen er ikke tilfeldig: «En för alla, alla för en». Det handler om kollektivets kraft, individets ansvar, det handler om å dra i samme retning.
Det er nettopp det han har gjort med Sveriges landslag. De drar i samme retning. Derfor er de videre i VM.
Danmark er gode sammen
Hareides historie kjenner vi godt. Comebacket i Malmö i 2014, to år på rad i Champions League, videre til Danmark som han ledet til VM. Og som han nå har ledet til utslagsrundene i mesterskapet.
Hareide gjorde alt han kunne for å snakke om alle andre enn seg selv etter uavgjortkampen mot Frankrike. Det måtte nesten presses ut av Hareide at han syntes dette var stort personlig.
Han nevnte hele tiden «holdet», laget, hvor flinke spillerne har vaert sammen. Han takket gruppen av spillere, støtteapparatet, at de hadde gjort dette sammen.
Nå er Åge Hareide og Janne Andersson videre i VM og vi vet ikke hvor dette ender.
Men uansett hvordan det går mot Kroatia og Sveits: De har grunn til å vaere stolte.
Ikke bare har de prestert stort i VM. De er også bevis på at det er mulig å reise seg.
De er også bevis på at en fotballtrener kan vaere god et sted selv om han ikke har vaert det et annet sted. Det er så mangle eksempler i fotballen på det. Det er ikke gitt at du er blitt en dårligere trener etter å ha mislyktes et sted. Fotball er ikke eksakt vitenskap.
Det handler om timing, det handler om miljø, det handler om hvilke spillere du har, hvilke sjefer du har rundt deg. For å nevne noen faktorer.
Fotball er svart-hvitt. Det er lite som skiller de høyeste topper og dype daler.
Og takk for det. Det er jo derfor vi synes dette er morsomt.