Thomas Hjermann
Norges mest entusiastiske mann er død. Etter at kreften hadde herjet med ham i over ti år, måtte selv Thomas Hjermann gi tapt. Han døde 27. juni, bare 63 år gammel. Thomas kom fra storgården Stødno i Laerdal, som har tilhørt Hjermann-slekten i flere hundre år. Gården ligger dramatisk til ved den store Stødnafossen, og i tillegg til innmark har gården store fjellvidder og fiskerett i Laerdalselva. Oppveksten i dette jakt- og fiskeparadiset kom til å prege Thomas livet ut, han var en eksepsjonelt pasjonert jeger og fisker.
Etter gymnaset reiste Thomas til Oslo for å studere jus. «Thomas har vorten frakkakar», som vennene i Laerdal sa. Underveis i studiet jobbet han en periode i JussBuss, også som daglig leder. Det viktigste som skjedde der, hadde ingenting med jus å gjøre: Han traff Anne Sofie, som han etter hvert ble gift med.
Etter avsluttede studier og en runde i forvaltningen og som dommerfullmektig i Telemark begynte han i advokatfirmaet til svigerfaren sin, Per Faye-Lund. Dette ble etter hvert en del av det som i dag er Advokatfirmaet Dalan.
Å stille sitt lys under en skjeppe var en ukjent øvelse for Thomas. Han var alltid markant til stede. Med sine ramsalte replikker, et stemmevolum preget av en oppvekst ved en buldrende foss og en støyende og hjertelig latter, var det umulig å unngå å merke at han var i rommet.
Thomas og Anne Sofie var begge genuint sosialt anlagte. Paret med sjenerøsitet, et uoppslitelig godt humør og gjestfrihet resulterte det i en tallrik og usedvanlig bredt sammensatt venneskare. Thomas hadde bursdag 16. mai, og den ble markert hvert år med stort lag. Mange av oss venner har opplevd å feire 17. mai ikke riktig så duggfriske og opplagte som ønskelig kunne vaere.
Selv om Thomas har bodd på Østlandet siden 1970-tallet, forble han laerdøl livet ut. Oslo bet ikke på ham. Ikke nok med at han holdt på dialekten, han snakket slik de gjorde i Laerdal da han forlot bygda for godt over 40 år siden.
Familien var viktig for Thomas. Anne Sofie og de to barna mente nok at han til tider var i overkant opptatt av fisker og dyr, men kjaerligheten hans til familien var åpenbar.
For oss venner går livet vi- men det blir kjedeligere. Tapet er smertelig, men det er beskjedent sammenlignet med hvordan de naermeste opplever det. Våre tanker går til dem.
Henrik Munthe