Helene Skjeggestad: På sitt beste er fastlegeordningen det fineste med norsk helsevesen.
Denne uken valgte helseminister Bent Høie (H) å gamble med det fineste i norsk helsevesen.
«Hei Yngvild! Da er vi ferdige på Ullevål. De sjekket alle mulige greier, men klarte ikke å finne noe galt. Trolig er det HCG-en som har stabilisert seg før tiden, men jeg skal følge nøye med i tiden fremover. Takk for ditt oppriktige engasjement, det setter jeg veldig stor pris på. Hilsen Helene Skjeggestad»
«Godt nytt! Takk for melding!»
Meldingsutvekslingen over ble sendt lørdag 28. januar 2017, kl. 13.04. Svaret kom umiddelbart.
Jeg var ni uker gravid og livredd. Fredag 27. januar klokken 20.42 fikk jeg en telefon. Det var fastlege Yngvild Dovland Stokke. Blodprøven jeg tok tidligere i uken, var ikke helt som ventet. Hun hadde booket meg inn på Ullevål sykehus lørdag morgen.
Det gikk fint. Bekymringene fortsatte, selvsagt – det er en del av å bli mamma. Men i resten av svangerskapet var det én ting jeg var sikker på: Det fantes noen der ute som visste råd. Og hun var aldri langt unna.
Den fungerer ikke alltid like godt, men på sitt beste er fastlegeordningen det fineste med norsk helsevesen: en personlig lege som har historikken til å se helheten.
Men det spøker for fastlegeordningen slik den er i dag. Halvparten av legene i ordningen ser ikke for seg at de fortsatt er fastleger om fem år.
En ny virkelighet
For å bevare det beste i fastlegeordningen må helsemyndighetene – med Bent Høie i spissen – takle to utfordringer som henger tett sammen.
Den første er langsiktig og vil antagelig få store konsekvenser for hvordan Helse-Norge organiseres. For selv om ordningen ikke har forandret seg siden den ble innført i 2001, har samfunnet det. Konsekvensen er at fastlegene har fått altfor mye å gjøre.
Befolkningen blir eldre, sykdomsbildet mer sammensatt, og da går flere oftere til legen. Med en kommende eldrebølge vil ikke den utviklingen snu med det første.
Partene står overfor et dilemma: Skal man justere en ordning som ikke fungerer, eller skal man finne på noe helt nytt?
For i tillegg googler slike som meg oss frem til mulige sykdommer og forventer raske svar. Antall konsultasjoner øker med mellom 1,5–2 prosent i året, kravet til papirarbeid og attester øker jevnt og trutt. Og med blant annet samhandlingsreformen skyves flere oppgaver nedover i systemet.
Nederst står det en fastlege med fremdeles åpne, men totalt overfylte armer.
Kortsiktig krise
De erfarne legearmene holder snart ikke lenger, og det kommer altfor få nye til. Her kommer utfordring nummer to for Høie: Fastlegeordningen har en akutt rekrutteringskrise.
Halvparten av landets kommuner har problemer med å rekruttere fastleger, og ti av landets største kommuner melder at situasjonen har forverret seg betydelig siden i fjor. Fra 2016 til 2017 har økningen i antall fastleger kun vaert 0,9 prosent – den laveste årlige økningen siden 2005.
Det er fornuftig med en grundig gjennomgang av systemet med de involverte partene: departementet, kommunene og legene. Her gjøres det mye godt arbeid allerede. Det settes også i gang en evaluering av ordningen.
Men den blir ikke klar i dag. Og det er fullt på ventevaerelset nå.
Overlesset av arbeid
«Det er ingenting ledig, men du får bare komme. Vi får det til.»
En bestemt stemme legger på telefonen på Arkaden legesenter. Det går ikke mange sekundene før den ringer igjen. Det sitter nesten alltid noen på de fem stolene på venterommet til fastlege Stokke.
Hun er en av stadig flere fastleger som er i ferd med å jobbe seg langsomt i hjel. I gjennomsnitt arbeider de 55,6 timer i uken. Det er én hel arbeidsdag mer i uken enn i 2014 og tilsvarer omtrent 700 årsverk.
«Det gjelder nok ikke for meg. Jeg arbeider opp mot 70 timer i uken», sier fastlegen og ler.
Men det er egentlig ingenting å le av, og det vet hun godt.
Nederst i systemet står det en fastlege med fremdeles åpne, men totalt overfylte armer
«Fremdeles er tvillingguttene mine stolt av meg. Men det er andre i familien som synes det er for mye – og det er det jo også».
Arbeidsmengden hennes forklarer hvorfor jeg får meldinger 00.32 på natten. Isolert sett er jeg glad for at det ligger et svar der når jeg våkner, men dette er ikke arbeidstid som er baerekraftig for noen.
Heller ikke leger.
Mulig kostbar gambling
Derfor brøt Legeforeningen forhandlingene med staten denne uken. Det har aldri skjedd før. I oppgjøret lå det 100 millioner kroner i friske midler for å bøte på det alle mener er en svaert alvorlig situasjon for fastlegene. Det mente Legeforeningen var minst 180 millioner for lite til strakstiltak.
De har rett. Det er for lite. Regjeringen klarte for eksempel å finne 200 millioner kroner til en laerernorm. Det er utrolig at en krise i Norges viktigste helseledd skal holdes kunstig i live med 100 millioner kroner mens man venter på en «systemgjennomgang».
Hvor kjedelig det enn er å rope på mer penger hver gang det oppstår et problem, er dette et tilfelle hvor det kan bli dyrt å la vaere å satse på treffsikre, kortsiktige tiltak.
For noen må betjene fastlegekontorene frem til de langsiktige tiltakene er på plass. Og dette er de samme personene som arbeider opp mot 70 timer hver uke, på bekostning av barn og familie. Dette er legene som prioriterer møte med pasientene på dagtid for å sitte oppe hele natten og svare på meldinger og gjøre papirarbeid.
Er Bent Høie helt sikker på at dette er mennesker som klarer å vente to år på handlingsplaner – og trolig enda noen år til på at tiltakene settes ut i livet?
Fastlegen min forvalter det fineste med norsk helsevesen, men jeg er usikker på hvor lenge hun orker arbeidshverdagen hvis utviklingen fortsetter. Det er skremmende.