Når slutter Norge å nøle?
Atomvåpenforbudet som ble vedtatt for et år siden, er et klart signal om at majoriteten av verdens land anser atomvåpen som uakseptable og illegitime. Hvorfor nøler Norge med å støtte et forbud mot masseødeleggelsesvåpen?
7. juli 2017 beveget verden seg et stort skritt fremover, da atomvåpenforbudet ble vedtatt i FN. Et flertall av verdens land godtar ikke lenger å leve under trussel om utslettelse, og å vaere gisler under atomvåpenstatenes avskrekkingspolitikk. 122 av FNs 193 medlemsland stemte for traktaten som forbyr atomvåpen.
Mens andre våpen som er designet for massemord av sivile er forbudt for lengst, har det tatt tid å få på plass et forbud mot atomvåpen. Når atommaktene ignorerer sine forpliktelser til å ruste ned, og i stedet moderniserer sine arsenaler, truer med atomkrig og bidrar til kjernefysisk våpenkappløp, må andre ta grep. Atomvåpenforbudet fyller et rettslig tomrom, og det er en stor seier at det ble vedtatt med bred støtte.
Norges nei
Norges holdning er det mindre grunn til å vaere stolt av. Etter press fra USA boikottet vi FN-forhandlingene, og Regjeringen mener at Norge ikke skal signere forbudstraktaten. Foreløpig tilhører vi mindretallet som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime.
Hvorfor skal et land som har støttet forbud mot kjemiske våpen, biologiske våpen, landminer og klasevåpen, ikke støtte et forbud mot atomvåpen? Norge har hatt en lederrolle i flere av disse prosessene. Vi vet at forbudene har hatt effekt, også på land som står utenfor avtalene. Hvorfor går ikke Norge inn for å forby det verste masseødeleggelsesvåpenet av alle?
Åtte av ti ønsker forbud
Det skyldes ikke folkets manglende vilje. Ifølge en spørreundersøkelse Respons Analyse utførte for Norsk Folkehjelp i 2017, mener et klart flertall at Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, selv om vi blir det første NATOlandet som gjør det.
I motsetning til hva Regjeringen hevder, står ikke norsk NATO-medlemskap i veien for å støtte atomvåpenforbudet. En fersk artikkel fra Harvard Law School slår fast at det ikke er noen juridiske hindre for at NATO-land tilslutter seg forbudstraktaten. Det er fullt mulig å vaere i militaerallianse med land som har atomvåpen, så lenge vi reserverer oss mot at det trues med å bruke masseødeleggelsesvåpen på våre vegne. En slik reservasjon bør ikke sitte veldig langt inne.
Klart for signatur
At Norge kvier seg for å undertegne forbudet, sender urovekkende signaler. Diskusjonen er imidlertid ikke avsluttet. Den vil tilta når utredningen om norsk tilslutning til atomvåpenforbudet, som Stortinget har bestilt, legges frem i høst.
Hvor lang tid tar det før Norge innser at det er uakseptabelt og utdatert å true med massedrap av sivile? Heldigvis er det stadig faerre som mener at masseødeleggelsesvåpen er en legitim måte å beskytte seg på. Og heldigvis finnes det et atomvåpenforbud som er klart til å signeres så snart også vi innser det.