dette laget har det som skal til for å vinne VM
Før VM tvilte flere på om Frankrike har lederne som kan ta dem helt til finalen. Svaret ser ut til å vaere «ja».
Uruguay-Frankrike 0–2
«O-ro-go-ay! O-ro-go-ay!»
Hadde dette vaert en konkurranse i mest lyd og lidenskap på tribunen, så hadde det knøttlille, søramerikanske landet med 3,5 millioner innbyggere vunnet overlegent mot de nesten 20 ganger så folkerike europeerne.
Men uten Edinson Cavani, toppscoreren som årlig tjener et tresifret antall millioner i den franske hovedstaden, var Uruguay alt i alt sjanseløse der det virkelig gjelder, ute på gresset.
Nå fikk riktignok franskmennene god hjelp av Fernando Muslera, Uruguays keeper som vartet opp med en av de aller største keepertabbene så langt i VM. Han fomlet Antoine Griezmanns ikke veldig gode skudd i mål da timen var spilt, en tomålsledelse laget hans aldri klarte å true de siste 30 minuttene.
Arbeidsseieren
Det var likevel noe veldig solid over Didier Deschamps lag som førte til denne seieren. De er i ferd med å svare på en av hovedinnvendingene som ble reist mot dem før mesterskapet: Finnes det nok ledertyper til at laget kan gå helt til finalen?
Han var selv midtbanesjef under VMtriumfen på hjemmebane i 1998, men rår ikke over en spillergruppe med mange typer som minner om han selv.
Tilgangen på talent er åpenbar. Det florerer av gode spillere både i førsteelleveren og på benken. Hvis alle lag måtte stille med reservene resten av mesterskapet, ville «Les Bleus» vaert gullfavoritter.
I Nizjnij Novgorod viste de med tydelighet at laget har mer enn finesse å legge på bordet. Det var i byen hvor Oka renner inn i Volga at Maxim Gorky ble født, forfatteren som regnes som et av opphavene til den sosialistiske realismen. Bøkene hans var en idealisering av arbeidet og arbeideren, og i sovjetdramatikerens hjemby var det først og fremst arbeidernes innsats som sendte Frankrike til VM-semifinalen.
De som hadde sett 4–3-seieren over Argentina forrige helg, og håpet på en blåkopi her, ble naturligvis skuffet.
Uruguay har en helt annen organisering og tilnaerming enn sitt mye større naboland. Det franske tenåringsvidunderet Kylian Mbappé fikk sitt store, internasjonale gjennombrudd med to mål mot Lionel Messis gutter. Denne gang ble han nektet rom på en helt annen måte og var i realiteten sjanseløps på å reprodusere den forestillingen.
Hans mest minneverdige bidrag var det som så ut som en pinlig overspilling, da han prøvde å få en uruguayaner utvist.
God foran og bak
Denne gang sto de mer rutinerte lagkameratene frem.
Griezmann bidro ikke bare med en heldig 2–0-scoring, det var også han som serverte da franskmennene tok ledelsen.
På det som så ut som en innøvet frisparkvariant, stoppet Atletico Madridangriperen litt opp i tilløpet. Da han akselererte igjen var midtstopper Raphaël Varane i ferd med å løpe seg fri foran mål. Headingen fra Real Madrid-spilleren var strålende og utagbar for den senere så uheldige Muslera.
Varane hadde ellers full kontroll på Luis Suárez sammen med stopperkollega Samuel Umtiti. Det var tydelig gjennom de 90 minuttene at Suarez savnet sin spisskollega Cavani sårt.
Mesterlige Hugo Lloris
Det går fint an å argumentere for at det var keeperne som var den aller største forskjellen på lagene. Hugo Lloris er en av to i den franske startoppstillingen som er gått inn i 30-årene.
Kapteinen er den fremste lederen fra sin posisjon helt bakerst på banen. Det var ikke rart at lagkameratene feiret redningen noen minutter før pause som om det var en scoring.
På en situasjon som minnet veldig om kampens åpningsmål, fikk Martín Cáceres til en god heading som var på vei samme sted som Varanes noen minutter tidligere. Lloris’ reaksjonsevne gjorde imidlertid Tottenham-keeperen i stand til å hente frem det som fort kan bli stående igjen som mesterskapets beste redning.
Det skal sies at han var litt heldig da Uruguays midtstopperkjempe på returen så ut til å ha glemt at han var i angrep. Diego Godin sendte ballen over mål i det som ville vaert en utmerket klarering.
Legger du til den allestedsnaervaerende N’Golo Kanté på midtbanen, Paul Pogba som fortsatt bare i noen glimt klarer å vise hvorfor han er en av tidenes dyreste spillere, og Olivier Giroud som tilfører tyngde og kraft på topp, så skal hvem som helst få det tøft med å sette en stopper for Deschamps Frankrike.
Med å slå ut Argentina og Uruguay har de iallfall vist at det er karakter nok til å gå hele veien til finalen.
PS: Kvartfinalen mellom Brasil og Belgia var ikke ferdigspilt da Aftenposten gikk i trykken. Frankrike møter vinner derfra i semifinalen på onsdag.