På denne dag
1906: En av USAs mest omtalte drapssaker i det 20. århundre begynte da den 20 år gamle tekstilfabrikkarbeidersken Grace Brown ble funnet myrdet i Moose Lake nord for New York. Browns elsker, fabrikkeierens nevø Chester Gillette, ble dømt og henrettet for mordet. Rettssaken vakte stor oppmerksomhet, ikke minst fordi Browns gripende kjaerlighetsbrev til elskeren ble lest høyt i retten. Kort før hun ble myrdet hadde Brown meddelt elskeren at hun var med barn. Da Gillette inviterte henne med på en utflukt til Moose Lake, oppfattet hun det som parets bryllupsreise. Gillette slo Brown i hjel med en tennisracket under en rotur på innsjøen. Historien ble dramatisert av Theodore Dreiser i romanen An American Tragedy i 1925. Boka dannet i sin tur grunnlaget for den Oscar-belønte spillefilmen
A Place in the Sun fra 1951, med Montgomery Clift og Shelley Winters i rollene.
1974: Forfatteren Pär Lagerkvist døde i Stockholm, 83 år gammel. Lagerkvist debuterte i 1912 med kortromanen Människor. Da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur 39 år senere, var det ifølge nobelkomiteens begrunnelse «för den konstnärliga kraft och djupa självständighet, varmed han i sin diktning söker svar på människans eviga frågor». Blant Lagerkvist mest leste verker kan nevnes novellesamlingen Ondasagor (1924), den selvbiografiske barndomsskildringen Gäst hos verkligheten (1925) og romanen Bödeln (1933, dramatisert 1934). Sitt internasjonale gjennombrudd fikk Lagerkvist med den mørke romanen Dvärgen (1944), der han studerer den menneskelige ondskap.
1979: Verdens øyne var rettet mot den 77 tonn tunge, ubemannede romstasjonen Skylab, som kom susende mot jordkloden i en hastighet av 400 km/t. Skylab var blitt skutt opp i 1973, som den første amerikanske romstasjonen. Da det oppsto en forsinkelse i romprogrammet som skulle flytte stasjonen opp i en høyre bane, ble Skylabs ukontrollerte gjeninntreden i jordatmosfaeren uunngåelig. Den dødsdømte stasjonens havari var en global mediebegivenhet. I dagene før styrten gikk spekulasjonene høyt om hvor på kloden den ville treffe, og foretaksomme kremmere tilbød «Skylab-hjelmer» av papp og plast som gikk unna i store kvanta. 11. juli 1979 braste Skylab inn jordatmosfaeren og gikk i oppløsning. Ifølge Store norske leksikon ble vrakgodset spredt i et 74 km bredt og 4400 km langt belte over Indiahavet og det vestlige Australia. Ingen mennesker ble truffet. (NTB)