Do­nald Trump set­ter NATO i re­ell fare

Euro­pa kan ta an­svar for egen sik­ker­het, men til nå har USA ikke øns­ket det.

Aftenposten - - Forside -

Man­ge pus­tet let­tet ut da NATO-topp­mø­tet ikke kol­lap­set ons­dag. Kom­mu­ni­ke­et ble ved­tatt, tross mye brau­ting fra USAs pre­si­dent.

Topp­mø­tets and­re dag, tors­dag, ble ver­re. Do­nald Trump skal ha tru­et med å trek­ke USA ut av NATO, med mind­re de and­re «umid­del­bart» be­gyn­te å bru­ke minst to pro­sent av sin sam­le­de verdi­skap­ning (BNP) til for­svar. Utad kom han med mer dem­pe­de ord.

Hvor il­le er si­tua­sjo­nen? Noen tror Trump bare vil­le gi euro­pe­er­ne et spark bak, og hil­se hjem til vel­ger­ne. Men det var nep­pe for in­gen­ting at Kon­gres­sen i Washing­ton D.C. ny­lig ga støt­te til NATO, med stemme­tal­le­ne 97–2. Et stort fler­tall i beg­ge par­ti­er så be­hov for et slikt ved­tak.

Ennå gjen­står mer enn to år av Trumps pe­rio­de i Det hvi­te hus, og det er fullt mu­lig at han får yt­ter­li­ge­re fire ved val­get i 2020.

In­gen vet sik­kert om pre­si­den­ten har en plan bak det han fore­tar seg, om han sty­res av ego og spon­ta­ne inn­fall, el­ler noe på ska­la­en mel­lom.

In­gen vet sik­kert hvor stor inn­fly­tel­se ap­pa­ra­tet rundt ham har.

Han har al­le­re­de truk­ket USA fra Iran­av­ta­len, Pa­ris-av­ta­len om kli­ma og år­ti­ers vest­lig kon­sen­sus om han­dels­po­li­tikk. Også på dis­se punk­te­ne vis­te han at han ikke verd­set­ter den trans­at­lan­tis­ke al­li­an­sen.

Å gå ut av NATO er en an­nen skål, for her vil Trump even­tu­elt tren­ge Kon­gres­sens støt­te. Den mer rea­lis­tis­ke fa­ren er at USA kut­ter i res­surs­bru­ken og vier al­li­an­sen mind­re opp­merk­som­het.

Trump dob­let kra­vet

I førs­te om­gang kan man se på det kon­kre­te: På topp­mø­tet i 2014 ved­tok NATO at land som bru­ker mind­re enn to pro­sent av BNP på for­svar skal ha som «mål å be­ve­ge seg mot» to pro­sent in­nen 2024.

Det­te var en kon­kre­ti­se­ring av et gam­melt ame­ri­kansk krav. USAs for­svars­bud­sjett er be­ty­de­lig høy­ere.

Selv om for­mu­le­rin­gen er lite for­plik­ten­de, har de fles­te NATOland si­den da økt sine for­svars­bud­sjet­ter, og fort­satt er det len­ge til 2024.

Trump opp­trer som om ved­ta­ket i Wa­les for­plik­ter alle til to pro­sent. I Brus­sel for­lang­te han dess­uten at kra­vet skul­le inn­fris nå, ikke i 2024. Ikke bare det, på mø­tet med de and­re vil­le han plut­se­lig for­dob­le kra­vet til fire pro­sent.

Mo­bi­li­se­rings­evne vik­tigst

Nøk­ternt sett kan Trumps mas ha virk­ning: Med­lems­land ser at det er smart å nå to­pro­sent­må­let, for da får de et bed­re for­hold til Trumps USA.

Men det lig­ger også en fare i for sterk vekt­leg­ging av tal­let. Mål­set­tin­gen har pri­ma­ert po­li­tisk be­tyd­ning. NATOs for­svars­bud­sjet­ter og mi­li­ta­ere styr­ke er Russ­lands to­talt over­le­gen al­le­re­de. De euro­pe­is­ke lan­de­nes slag­kraft er også stor, frem­for alt kon­ven­sjo­nelt.

Svak­he­ten er mo­bi­li­se­rings­ev­nen, noe NATO tak­ler dels med fle­re og stør­re øvel­ser, dels med ro­te­ren­de styr­ker som den al­li­an­sen har plas­sert i Po­len og Balti­kum, og dels med det nye «NATO Re­adi­ness Ini­tia­ti­ve». Sist­nevn­te, også kalt 4x30, skal sik­re at 30 ba­tal­jo­ner, 30 krigs­skip og 30 fly­skvad­ro­ner skal la seg mo­bi­li­se­re på mind­re enn 30 da­ger ved be­hov.

Slikt er vik­ti­ge­re for NATO enn ma­set om to­pro­sent­må­let. Det sis­te har dess­uten en in­ne­bygd fare for å un­der­gra­ve al­li­an­sen, sna­re­re enn å styr­ke den.

Opp­rus­ting kan un­der­gra­ve

Hvis alle euro­pe­is­ke land fort­set­ter å rus­te opp mot det­te ni­vå­et, sam­ti­dig som USA fort­set­ter å un­der­gra­ve sin tro­ver­dig­het som part­ner, vil det ak­tua­li­se­re et gam­melt spørs­mål: Hvor­for ikke ta an­svar for eget for­svar?

EU har bygd på et for­svars­sam­ar­beid i fle­re år­ti­er, men er all­tid blitt brem­set av ame­ri­kansk mot­stand el­ler skep­sis, samt krav om na­er ko­or­di­ne­ring med NATO.

Ame­ri­ka­ner­ne har his­to­risk ikke øns­ket at euro­pe­er­ne skul­le gjø­re seg uav­hen­gi­ge.

For USA har NATO ikke bare va­ert et red­skap for å for­sva­re Euro­pa, men også for å sik­re ame­ri­kansk inn­fly­tel­se her. Hvis USA mis­ter in­ter­es­sen, vil det gle­de man­ge som har øns­ket å ska­pe en slag­kraf­tig euro­pe­isk al­li­an­se.

Må ta Trump al­vor­lig

I kon­ven­sjo­nell slag­kraft er Euro­pa på høy­de med Russ­land. Øko­no­mi­en er dess­uten mye ster­ke­re, så ka­pa­si­te­ten kan lett økes.

Akil­leshaelen er rus­ser­nes atom­vå­pen­ar­se­nal, som er mye stør­re. Skal det byg­ges en euro­pe­isk al­li­an­se, vil atom­vå­pen­ka­pa­si­tet bli et nøk­kel­spørs­mål.

Her er en lø­se­re al­li­an­se med USA også en mu­lig­het. Selv i dag vet man jo ikke hvor mye man kan sto­le på USA om det smel­ler.

Dess­uten vil man tren­ge Stor­bri­tan­nia, kon­ti­nen­tets nest størs­te mi­li­ta­er­makt, som nå er på vei ut av EU.

Euro­pe­er­ne må set­te mer fart i ar­bei­det, ikke for­di det er en se­riøs fare for at USA trek­ker seg ut fra NATO, men for­di Trump i det hele tatt lef­ler med tan­ken. Det be­tyr jo helt en­kelt at man ikke kan ta USAs støt­te for gitt hvis det skul­le kom­me en al­vor­lig trus­sel.

Noen tror Trump bare vil­le gi euro­pe­er­ne et spark bak, og hil­se hjem til vel­ger­ne

Kom­men­ta­tor

åKom­men­tar Frank Ross­a­vik

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.