En tre­fol­dig for­nøy­el­se i skyg­gen av Du­brov­nik

Rett ut fra Du­brov­nik ven­ter en ønske­drøm av små­øyer, hvor du har flek­ker av Adria­ter­havs­kys­ten helt for deg selv.

Aftenposten - - Reise - tekst Axel Munthe-Kaas Haerland

«For godt til å va­ere sant» var min førs­te tan­ke da jeg ble tip­set om en «uopp­da­get» per­le uten­for Kroa­tias mest tu­risti­fi­ser­te by. Hvor­dan kan en post­kort­ver­dig øy­grup­pe få va­ere i fred med Du­brov­nik som na­er­mes­te nabo?

Men så var man her en sol­rik dag vår­en 2018. Mens fast­lan­det rus­ter seg til fem må­ne­ders kaos, er bare to gjeste­hus åpne på Si­pan, den størs­te av de tre be­bod­de flek­ke­ne i øy­grup­pen Elafi­ti.

65 år gam­le Zdrav­ko Si­muno­vic dri­ver ett av dem, en lakse­far­get byg­ning i vann­kan­ten som ba­erer fa­mi­li­ens navn.

– Folk kom­mer hit for na­tur, ba­ding og av­slap­ning, det er hel­dig­vis ikke så vel­dig mye an­net å ta seg til, sier han.

Alle kjen­ner alle

Et brudd i sky­la­get be­tyr fro­kost uten­dørs. På den­ne ti­den av året skyl­ler reg­net over land­ska­pet et par gan­ger om da­gen, før so­len tar over sent i april og skrur far­ge­ne på både hav, him­mel og ve­ge­ta­sjon opp til el­le­ve.

– Da vi­ser øy­ene seg fra en an­nen side, for­tel­ler Zdrav­ko.

– Da får vi en del folk på dags­tur fra Du­brov­nik, ho­tel­le­ne åp­ner igjen og de som vel­ger å over­nat­te blir som re­gel len­ger enn plan­lagt.

For øye­blik­ket, der­imot, er det bare meg, den lys­sky fransk­man­nen på rom 4 og en be­folk­ning på godt un­der 500 fast­bo­en­de. Det plei­de å va­ere langt fle­re, for­tel­ler Zdrav­ko, da Elafi­ti-øy­ene var hjem for tall­rike fa­mi­li­er, bøn­der, fiske­re og sjø­folk.

Ade­lens fe­rie­sted

Det har va­ert jord­bruk her si­den an­tik­ken, oli­ven­olje og vin fra Elafi­ti ble etter­trak­tet blant Du­brov­niks adel, som også bruk­te øy­ene som fe­rie­sted når som­mer­so­len sved som verst.

Over en ås­side bak Zdrav­kos gjeste­hus lig­ger fa­mi­li­ens gård, hvor største­par­ten av da­gens fro­kost­bord har sitt opp­hav. Tør­ke­de apri­ko­ser, oli­ven, fi­ken, si­tro­ner. Hon­nin­gen er det na­bo­en som leverer. – Alle kjen­ner alle her, sier Zdrav­ko.

Sø­ker til­flukt fra fast­lan­det

Elafi­ti-øy­ene har len­ge ek­sis­tert un­der reise­ra­da­ren i Kroa­tia. For man­ge – og spe­si­elt de som an­kom­mer med cruise­skip – er Du­brov­nik et sted man ser på en for­mid­dag før tu­ren går vi­de­re langs Adria­ter­havs­kys­tens melke­rute.

Men det­te, for­tel­ler Zdrav­ko, er i ferd med å end­re seg – og år­sa­ken er åpen­bar.

– Det er kjø­ret på fast­lan­det, sier han. – Folk blir etter hvert ut­mat­te­de og sø­ker til­flukt her.

Det er ikke len­ger kon­tro­ver­si­elt å på­stå at Du­brov­nik er blitt for po­pu­la­er for sitt eget bes­te. I en ar­tik­kel avi­sen The Te­le­graph pub­li­ser­te i 2017 kom­mer det frem at 10.388 tu­ris­ter kjøp­te bil­let­ter til by­mu­re­ne på bare én au­gust­dag, en re­kord som

ALLE FOTO: AXEL MUNTHE-KAAS HAERLAND

Elafi­ti-øy­ene er Adria­ter­ha­vet på sitt vak­res­te, en grup­pe fro­di­ge øyer som stort sett ser ut som de gjor­de for hund­re år si­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.