Spanias beste strender
Det er tre grunner til at reklamer for Andalucia filmes i nasjonalparken Cabo de Gata. Havet er asurblått, strendene blendende vakre og landsbyene pur magi. Men du hører ikke et eneste ord norsk. Hvorfor?
De dødes strand, Kjempestranden, Halvmånestranden, Blystranden og Genovesernes strand. Strendene på Spanias sørøstspiss har poetiske navn, og de er blant Spanias aller beste.
Men hvorfor har du ikke hørt om dem, tenker du kanskje. Det er fordi nasjonalparkstatusen har vernet området for utbygging. Dette vil aldri bli noe nytt Torremolinos eller Benidorm. Gudskjelov.
Ikke høyere enn palmene
– Mye har skjedd her de siste tyve årene, sier Guillermina Badia Fernandez.
Hun driver klesbutikken som baerer hennes eget navn i landsbyen Las Negras, der hun selger alt fra glitrende gullsko til myke saronger som ser ekstra lekre ut til solbrun hud.
For tyve år siden fantes det bare en kolonialhandel og to barer i den lille landsbyen. I dag er det mer enn ti restauranter, noen bedre enn andre, og en bar på hvert gatehjørne.
Men roen, det åpne landskapet og strendene som lar deg puste med magen, har ikke endret seg.
– Her kan ingen hus vaere høyere enn palmene, sier Guillermina, hvilket forklarer de knøttsmå sukkerbithusene som ligger i små klynger i det knusktørre landskapet som minner mer om Marokko enn Spania.
Navnløse gater
Nasjonalparken, hvis fulle navn er Cabo de Gata-Níjar, består av dramatisk natur med kuperte vulkanfjell og et nettverk av små landsbyer som hver har sin unike karakter.
Avstandene er korte, og veinettet er blitt utbedret siden den gang det kun fantes eselstier. Nå kan du kjøre på asfaltert dekke mellom de største stedene, Las Negras, San José og Agua Amarga.
Men store er de ikke. Du blir lommekjent på en halvtime, og da har du også rukket å ta deg en espresso på hjørnet.
Fernán Pérez, Rodalquilar og El Pozo de los Frailes er noen av de eldste og minste landsbyene. Blinker du, risikerer du å kjøre rett forbi. Og i beste U2-stil har ikke gatene navn og knapt noen veiskilt.
Iskrempause
Skal jeg velge én må-se-landsby, så faller valget på Isleta del Moro, som betyr Maurernes halvøy. Her settes standarden for hvor tilbakelent Cabo de Gata kan vaere.
La Isleta (som innbyggerne selv kaller det) er bebodd av en håndfull fiskere og deres familier, og det er først