Barnehagebarna fortjener bedre
I HVER FJERDE BARNEHAGE får barna grønnsaker kun én gang i uken eller sjeldnere. Dette er bare ett av flere nedslående funn i den helt ferske undersøkelsen Barnehagemat: Naering til liv, lek og laering, som Forbrukerråde tog Kos tog erna e ring s forbundet publiserte sist uke.
Barnehagebarnas tilgang til sunn og god mater blitt dårligere overtid, ofret på effektiviseringens alter. Rundt en fjerdedel av barnehageforeldrene mener nå at barnehagene ikke tilbyr barna et godt utvalg sunn mat.
FREM TIL 1990-TALLET var det vanlig at barnehagene hadde en kokk som lagde mat til barna. I dag tilhører det sjeldenhetene, og ansvaret for matlagingen er stort sett skjøvet over på det pedagogiske personalet. Enkelte barnehager bruker catering.
En barnehageassistent eller avdelingsleder har ikke nødvendigvis kompetanse til å lage sunn og god mat. Ofte har de heller ikke ressurser til det. Som om ikke det var nok rapporterer mer enn halvparten av barnehagene at de nå bruker mye tid på å holde alle barna i barnehagen unna allergener som nøtter og egg, selv om medisinsk ekspertise anbefaler det motsatte.
Resultatet er et for svakt opplegg for mat og måltider for de minste. Forskjellene er imidlertid store. Hvilket tilbud barna får, avhenger av hvilken kommune de bor i, hvilken barnehage de får plass i og, til syvende og sist, hvem som jobber i barnehagen. Det er bekymringsfullt.
DET EKSISTERER et solid kunnskapsgrunnlag om hvor viktig barnehagematen er. Felles måltider har en sosialt utjevnende effekt. Noen barn har foreldre med kunnskap om kosthold og matlaging, men slett ikke alle. Mer enn 90 prosent av norske barn i førskolealder går i barnehage og spiser 3000–4000 måltider i barnehagen i løpet av de årene de er der.
Barnehagemåltidene har stor betydning for barnas velvaere, helse og ikke minst fremtidige kostholdsvaner. Det betyr at en styrking av barnehagemåltidene, selv om det koster penger, kan ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser på sikt. Dårlig kosthold er blant de viktigste årsakene til nasjonens største folkehelseproblemer, kun overgått av alkohol og tobakk.
BARNEHAGENE SOM LYKKES GODT, har alle én ting til felles: Satsingen på mat er godt forankret i ledelsen, enten det er i den enkelte barnehagen eller i kommunen.
Det er ikke valgfritt for ledelsen om den vil gi barnehagebarna et godt mattilbud. Barnehageloven, folkehelseloven og matloven er alle relevante i denne sammenhengen, i tillegg til Helsedirektoratets retningslinjer for måltider i barnehagen – både for offentlige og private barnehager.
Det viktigste en kan gjøre for barnehagebarnas kosthold er derfor å ansvarliggjøre ledelsen i barnehagene og kommunene.
Vi leker ikke barnehage, tross alt.
Barnehagebarnas tilgang til sunn og god mat er blitt dårligere over tid, ofret på effektiviseringens alter