– Fedre bør bli mer involvert
– Vi vet det er mange skuffede, triste fedre som mister kontakten med barna sine i barnevernssaker, sier Bufdirsjefen.
I en ny undersøkelse har Barne,ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir) kartlagt holdningene de ansatte i barnevernstjenesten har overfor fedre.
Flertallet av de ansatte i barnevernet, 52 prosent, mener at det er behov for konkrete tiltak for å øke fedres deltagelse i barnevernssaker. Syv av ti barnevernsansatte kjenner til saker der de i ettertid har sett at fedre burde vaert mer involvert.
Mister kontakten med barna
– Vi vet det er mange skuffede, triste fedre som mister kontakten med barna sine i barnevernssaker. Mange av dem føler seg ikke sett, hørt og forstått, sier Mari Trommald, direktør for Bufdir.
– Hensikten med denne undersøkelsen er å få mobilisert fedre og bidra til debatt og refleksjon i barnevernet om fedrenes rolle i barnevernssaker, sier hun.
Dette fremgår også av undersøkelsen:
Seks av ti ansatte sier at de av og til opplever at mor ikke ønsker at man skal informere og involvere faren til barnet. To av ti sier de ofte opplever dette.
De fleste, 64 prosent, sier at de av og til opplever at mor sier at far er uegnet som omsorgsperson. Andelen som kjenner til flere saker hvor far burde vaert mer involvert, er høyere blant ansatte med videre- og masterutdannelse (22 prosent) og blant de ansatte ved de største tjenestene (25 prosent).
Nesten to tredjedeler synes barnevernstjenesten har passe fokus på involvering av fedre, mens en snau fjerdedel synes det er for lite fokus. Ingen har svart at det er for mye fokus på fedrene.
– Går glipp av en ressurs
– Barn trenger i utgangspunktet begge foreldrene sine. Vi risikerer å gå glipp av en kjemperessurs hvis vi ikke tar fedre som ønsker å vaere omsorgsperson for barnet sitt på alvor.
– Hvorfor blir fedrene misforstått av barnevernsansatte?
– Mange barn som er i kontakt med barnevernet bor sammen med mor alene. Disse mødrene har ikke nødvendigvis et konstruktivt samarbeid med far, og har oppfatninger av ham som omsorgsperson som de ansatte i barnevernet ikke uten videre bør stole på, påpeker Trommald.
De ansatte undersøker som oftest om informasjonen stemmer dersom de blir fortalt av en forelder at den andre ikke ønsker å involveres. De mener også det er barnevernets oppgave å involvere «fravaerende» fedre.
– Saksbehandlere bør ha rutiner for å alltid involvere far og hans perspektiv, og bør oppsøke fedrene for å sette seg inn i hva de kan bidra med, understreker Trommald.
Hun fremhever familieråd som et tiltak der hele nettverket rundt barnet blir tatt med, og som barnevernet nå i stadig større grad tar i bruk.
– Her vil også fedre kunne bruke det potensialet de har og få vaere sammen med barna sine, sier hun.
Tilrettelagt for mor-barn
Førsteamanuensis Anita Skårstad Storhaug ved NTNU tok doktorgraden på fedre og barnevernet i 2015. Forskningen hennes viste at barnevernet anser mor som den viktigste omsorgsgiveren.
Det blir i langt større grad tilrettelagt for at relasjonen mor-barn skal fungere, fremfor far-barn, fremgikk det av intervjuer hun gjorde.
Mange fedre som kontakter barnevernet med bekymringsmeldinger om mor, for eksempel om rusbruk og psykiske lidelser, opplever ikke å bli tatt på alvor.
Hun synes det er bra at Bufdir har tatt tak i temaet med en ny spørreundersøkelse.
– Ideologien i barnevernet går ut på at fedre og mødre skal vaere like viktige, og hele 86 prosent svarer da også at det er veldig viktig for dem å involvere fedre, påpeker hun.
– Men når man kommer dypere inn i spørsmålsstillingen, ser vi at det fremdeles er sprik mellom ideologi og praksis.
Blant teamledere er det hele 85 prosent som kjenner til saker der de i ettertid ser at far burde vaert mer involvert, påpeker hun.
– Det viser at dette fortsatt er et problem.
Usikkerhet rundt reglene
Hun trekker frem at flertallet av de ansatte, 52 prosent, mener det er et behov for konkrete tiltak for å øke fedres deltagelse i barnevernssaker.
– Det er gledelig å se. Men noen av svarene på de åpne spørsmålene viser at det fortsatt er så stor usikkerhet rundt regler for involvering av far at det letteste er å holde ham utenfor. Dette gjelder spesielt i tilfeller der far og mor ikke bor sammen, sier hun.
For å øke bevisstheten rundt fars medvirkning bør rutinene gjøres mer strukturerte, foreslår hun.
– For eksempel bør man alltid stille spørsmålet: «Er far tatt med? Hvis ikke, hvorfor?» Og så kreve en faglig begrunnelse for valget som er tatt.