Vil ha et USA som ligner mer på Skandinavia
I mange år har USA slukt nordisk film, bøker og mat. Nå vil stadig flere også adoptere samfunnsmodellen vår. Sosialdemokrati og sosialisme står stadig sterkere i USA.
I mange år har amerikanerne slukt nordiskinspirert film, bøker og mat. Nå vokser også interessen for Skandinavias politiske system.
«Er det så enkelt? Dette er jo bare ting alle vil ha. Ting alle burde ha.»
Slik beskriver Leah Marvin-Riley (28) hva hun tenkte første gang hun forsto hva sosialdemokrati var. Hun var på college og de hadde et prosjekt om Sverige. Et lys gikk opp for den unge studenten.
– Jeg husker at professoren forklarte at alle hadde helseforsikring og gratis utdanning og barnehager. Det høres jo ut som et ganske godt liv.
Vi sitter ute i solen på mikrobryggeriet 4noses i Denver. Det er nesten like mange hunder som mennesker i baren – dette er tross alt Colorado. Marvin-Riley er president for Demokratenes ungdomsparti i Denver. Rundt oss feirer hun og de andre ferske politikerne et vellykket årsmøte med øl og økologiske snacks.
– Staten bør ta over helsevesenet! sier en.
– Vi ser på bolig, helse og utdanning som fundamentale rettigheter! sier en annen.
– Jeg er sosialist og stolt av det! sier en tredje.
Dette er uttalelser som hadde vaert langt utenfor komfortsonen til Det demokratiske partiet for få år siden, og som ville gitt deg stempel som ultraradikal. Men i dag er disse unge coloradoerne langt fra unike. Faktisk er de i flertall, ifølge en rykende fersk undersøkelse fra Gallup: Flere unge amerikanere sier nå at de har et mer positivt syn på «sosialisme», enn på «kapitalisme».
Tar steg mot makten
Generasjonen til Leah Marvin-Riley kalles millenials, og er allerede den største velgergruppen i USA. Nå begynner de også å få makt og innflytelse. Etter mellomvalget i høst vil flere av dem sannsynligvis innta Kongressen i Washington.
Millenials ønsker seg flere velferdsgoder på nivå med andre vestlige land, ifølge en rekke undersøkelser. I USA er det ikke lovfestet rett til betalt ferie, betalt svangerskapspermisjon, eller betalte sykedager (det finnes delstater som har innført ordninger). De unge demokratene i Colorado ramser opp nettopp slike ting når de blir bedt om å definere sosialisme.
Dette skyldes at den amerikanske høyresiden lenge har stemplet velferdsordninger som «sosialistisk politikk», mener spaltist Paul Krugman i The New York Times.
«Før eller siden, hvis du kaller alle forsøk på å gjøre folks liv bedre for «sosialisme», så vil mange konkludere med at sosialisme er bra,» skriver Krugman, som har vunnet Nobelprisen i økonomi.
Gallups ferske tall viser at bare 45 prosent av millenials er positive til kapitalisme. Det er en nedgang på en tredjedel på åtte år. Flere andre studier viser samme utvikling.
Harvard-forsker John Della Volpe har observert denne trenden gjennom en årrekke. Han tror det er starten på en ny og svaert betydelig politisk bevegelse.
– Denne generasjonen tror ikke på at velstanden skal dryppe ned fra de rikeste, sa han til Wall Street Journal.
Finanskrisen i 2008, da det kapitalistiske systemet i USA brøt sammen, er en viktig årsak til dette. Den har gått verst ut over millenials, skriver The Federal Reserve i rapporten «Den tapte generasjonen».
Det er imidlertid ikke millenials, men en mann på snart 80 – se- nator Bernie Sanders – som har satt «sosialisme» på agendaen i amerikansk politikk. Sanders har i flere tiår kjempet for et amerikansk sosialdemokrati inspirert av nordiske land. I de siste årene har folkeopinionen kommet ham i møte.
– Motstanderne prøvde å ta ham på det, å bruke det mot ham. «Vent til vi forteller alle at han er sosialist» var mantraet, sier Zack Exley, som var seniorrådgiver på Sanders valgkampteam i 2016, til Aftenposten.
– Så viser det seg altså at sosialismen er riktig så populaer.
«Tør jeg å føde barn?»
Det er ikke ideologi som driver Leah Marvin-Riley til å slåss for det vi i Skandinavia vil kalle sosialdemokratiske verdier. Det er heller en helt konkret bekymring for sin egen fremtid.
Hun er nemlig også i ferd med å planlegge bryllupet sitt. Om ikke så altfor lenge har hun lyst å stifte familie.
– Hvis jeg skulle trekke frem én grunn til at jeg har engasjert meg politisk, så er det dette: Mange i min generasjon er redde for å sette barn til verden. Kommer vi til å ha råd til å gi dem bra nok helsetilbud? Kommer vi til å ha mulighet til å kjøpe bolig? Hvordan skal vi ta oss av barna og samtidig jobbe nok til at vi får endene til å møtes? Og sånn tenker jeg at det ikke skal vaere. Man skal ikke vaere redd for å få barn.
Marvin-Riley svinger feiekosten over terrassen mens hun forteller. Vi er med henne på jobb nummer tre, som hun riktignok bare har et par dager i måneden – hun er bartender på Bread Bar i fjellbygda Silver Plume. I tillegg jobber hun som tatovør og som konsulent for et kommunikasjonsbyrå.
Hun er ikke alene om dette – de fleste hun kjenner, har flere jobber. Og de fleste bekymrer seg for fremtiden. Leah kryper ned en luke i kjelleren og henter opp kasser med øl.
– Vet du, mange jamrer over min generasjon, at vi bruker så mye tid på kafé, at vi bare sitter der og spiser dyre avocadosandwich og klager. Men saken er jo at det er den eneste luksusen vi har råd til. Vi kommer kanskje aldri til å få kjøpt oss hus. Så la oss nå få ha avocadosmørbrødet i fred!