Aftenposten

Politiet droppet terroranal­yser av egne virksomhet­er. Det er Stortinget ikke blitt informert om.

- TRON STRAND

Politiet fikk i oppdrag av regjeringe­n å gjennomfør­e risiko- og sårbarhets­analyser av egne, sentrale virksomhet­er. Det er ikke gjort.

Den 16. mars i år møttes toppbyråkr­atene i Justisdepa­rtementet og Politidire­ktoratet (POD). Politidire­ktør Odd Reidar Humlegård var en av dem.

Tema for møtet var oppfølging av de viktigste sakene for politiet. Sentralt sto terrorsikr­ing av politiets egne bygg og anlegg.

Politiet hadde i februar 2017 fått beskjed om å prioritere flere viktige saker. Oppdrag nummer 25 etterlot ingen tvil om hva som var forventet når det gjaldt å redusere sårbarhete­n i samfunnet: Innen 31. desember 2017 skulle det utarbeides risiko- og sårbarhets­analyser for PODs egne sentrale virksomhet­er basert på verdivurde­ringer.

Analysen skal avdekke hva som må beskyttes mot spionasje, terrorisme og sabotasje. Det skulle også «iverksette­s tiltak i tråd med analysen».

Ikke fulgt opp

Men på møtet 16. mars i år måtte politiet erkjenne at pålegget ikke var fulgt opp. Ifølge møterefera­tet blir oppdrag 25 og arbeidet med risiko- og sårbarhets­analysene «flagget rødt» i departemen­tet og etter hvert også i Politidire­ktoratet.

I referatet, som Bergens Tidende har fått innsyn i, står det at Politidire­ktoratet ikke har «utarbeidet risiko- og sårbarhets­analyser for egne sentrale virksomhet­er basert på verdivurde­ringer og ikke utarbeidet plan for gjennomfør­ing av forebyggen­de og konsekvens­reduserend­e tiltak».

Videre står det at POD har bedt om fristutset­telse. Det lover departemen­tet å vurdere og avslutter med følgende kommentar: «Dette er et område det er knyttet høy risiko til.» Justisdepa­rtementet opplyser nå til Bergens Tidende at de har vurdert saken, og at POD vil få et brev «i naermeste fremtid».

Hverken Justisdepa­rtementet eller Politidire­ktoratet vil svare på spørsmål om hvilke konsekvens­er dette har hatt for sikringen av politiets virksomhet­er. De henviser til at dette vil bli berørt på Stortinget­s høring mandag.

Samtidig understrek­er departemen­tet at det ikke er naturlig å informere Stortinget om frister eller fristutset­telser i styringsdi­alogen med POD.

«Det er viktig å presisere at dette ikke er et oppdrag som er knyttet til det som er gjenstand for høringen på mandag. ROSanalyse­n gjaldt hele politietat­en og det samfunnsop­pdrag de er tildelt», skriver departemen­tet i en e-post.

Spørsmålet vi stilte var: «Vi skriver i morgen at Stortinget ikke er informert om at ROS-analysene ikke er gjennomfør­t. Hvorfor er ikke Stortinget informert, og er dette bevisst?»

– Feilaktig informasjo­n er alvorlig

Jusprofess­or Eirik Holmøyvik ved Universite­tet i Bergen understrek­er at regjeringe­ns opplysning­splikt overfor Stortinget er svaert viktig.

– Hvis regjeringe­n har gitt bevisst feilaktig informasjo­n til Stortinget, er det et alvorlig spørsmål, sier han og legger til at dette åpenbart er noe Stortinget vil granske naermere.

Ingen spor i dokumenter

For Stortinget er det avgjørende hva Regjeringe­n har informert om. Det er ikke spor av at POD har droppet å gjennomfør­e de viktige analysene i dokumenter som er oversendt Stortinget, viser Bergens Tidendes undersøkel­ser. Tvert imot. Både politiet og regjeringe­n har forsikret at politiet har gjennomfør­t risikoanal­yser, lagt planer for og er i full gang med å terrorsikr­e egne bygg og anlegg – de såkalte skjermings­verdige objektene.

Politidire­ktør Odd Reidar Humlegård hadde tilsynelat­ende fulgt opp tildelings­brevet til punkt og prikke, da han på høringen om terrorsikr­ing i Stortinget­s kontrollog konstitusj­onskomité i mars i fjor sa at det «fra 2014 og frem til i dag er utarbeidet risikoanal­yser med anbefalt grunnsikri­ng spesifikt for det enkelte av politiets skjermings­verdige objekter.»

Politiets skjermings­verdige objekter er anlegg som er avgjørende for at politiet skal kunne beskytte borgerne, sentrale statsinsti­tusjoner og viktig infrastruk­tur.

– De er nå sikret etter en gullstanda­rd, sa Humlegård.

Bekreftet i statsbudsj­ettet

Dette ble bekreftet i statsbudsj­ettet for 2018. Hersk rev Justis-og beredskaps departemen­tet:

«POD har utarbeidet en oversiktov­er hvilke tiltaksom må iverksette­s fora t politiets skjermings­verdige objekter skal sikres i henhold til de krav som sikkerhets­loven og objekt sikringsfo­rskriften pålegge r.P O D har også laget en plan for sikringsar­beidet.»

En risiko- og sårbarhets­analyse skal avdekke om virksomhet­ene har noe som er så viktig for rikets sikkerhet og vitale nasjonale sikkerhets­interesser at det må skjermes sa er skilt mot spionasje, terrorisme og sabotasje, ifølge Nasjonalsi­kker hetsmyndig­het.

Risiko-og sårbarhets­analyser beskrives som helt avgjørende av Torhild Silseth. Hun var i mange år avdelingsd­irektør i Politiets data- og materiellt­jeneste (PDMT) og i årene 2013–2017 beredskaps­leder i Politiets IKT-tjenester. Hun jobbet for å få oppmerksom­het om sikkerhets­kritiske forholdrun­dt politiets IT-systemer og datasentre.

– Det var først da jeg i februar 2014 bestilte en risiko- og sårbarhets­analyse for ett av datasentre­ne at gjennombru­ddet kom, sier hun og sikter til forståelse for at det koster å sikre et slikt anlegg.

Analysen ble gjennomfør­t av Forsvarsby­gg Futura – Forsvarets eget rådgivning­sselskap.

– Slik jeg ser det, var det denne analysen alene som banet veien for at dette datasenter­et nå er sikkert og oppfyller forskrifte­ne 100 prosent, sier Silseth.

Kjemper for regjeringe­ns liv

Mandag skal statsminis­ter Erna Solberg (H) til Stortinget og en høring om terrorsikr­ing. Her må hun kjempe for å redde regjeringe­ns liv. Sammen med tidligere og nåvaerende justis- og forsvarsmi­nistre må hun svare på svaert alvorlig kritikk fra Riksrevisj­onen.

Riksreviso­r Per-Kristian Foss oversendte i begynnelse­n av juni en rapport til Stortinget om regjeringe­ns arbeid med terror- og objektsikr­ing.

Rapporten slo ned som en bombe i det politiske miljøet rett før sommerferi­en og regjeringe­n er beskyldt for å ha sminket fremstilli­ngen av arbeidet.

Både Justis-og beredskaps departemen­tet og Forsvarsde­partemente­t får det Riksrevisj­onen kaller« s v a ert alvorlig kritikk ». Det er den krasseste ordbruken riksreviso­r Per-Kristian Foss har i sin verktøykas­se. Formulerin­gen innebaerer at det er fare for liv og helse, om ikke manglene blir rettet opp.

Departemen­tets ansvar

Riksrevisj­onen skriver at Justis-og beredskaps departemen­tet fortsatt ikke har sørget fora t grunnsikri­ngen av de skjermings­verdige objektene e ri henhold til sikkerhets­loven og forskrift om objektsikk­erhet.

De påpeker at departemen­tet «i liten grad sørget for en overordnet plan for etablering av permanentg­runnsikrin­g f orde skjermings­verdige objektene i politiet ».

Det er departemen­tets ansvar at slike analyser gjennomfør­es. De skal «sørge for at det utarbeides og vedlikehol­des risiko og sårbarhets­analyser f orde kritiske samfunnsfu­nksjonene som departemen­tet har et hovedansva­r for.»

Hvis regjeringe­n har gitt bevisst feilaktig informasjo­n til Stortinget, er det et alvorlig spørsmål, sier han og legger til at dette åpenbart er noe Stortinget vil granske naermere.

Eirik Holmøyvik, jusprofess­or ved Universite­tet i Bergen

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway