I 30 år har han hatet og truet. Ingen klarer å stoppe ham.

Oslomannen drapstruer, trakasserer og hetser. Han er dømt en rekke ganger, men har ingen planer om å slutte.

1. januar 1989, klokken 06.00–06.20. Han sitter i stuen med et glass vin da han kjenner at det klikker for ham. Han reiser seg og går inn på soverommet, kikker ut av vinduet og ser drosjen som står parkert utenfor, med sjåføren ventende ved rattet. Oslomannen henter salonggevaeret i klesskapet og skyter flere skudd mot bilen. To av skuddene treffer, heter det i dommen fra 1990.

I retten forteller mannen, som den gang var tidlig i 30-årene, at han hadde opplevd en «ubehagelig episode» i taxikøen på vei hjem etter å ha feiret nyttårsaften på byen: En drosjesjåfør avviste ham, men slapp i stedet inn passasjerer som snek i køen.

Da han endelig kom hjem, fikk han det over seg: Han ville ødelegge en taxi.

Drosjesjåføren merket ikke de to første skuddene som traff bilen, og kjørte en runde for å se etter passasjeren han ventet på. Da han kom tilbake, skjøt mannen igjen i retning bilen. Bakruten ble knust.

Mannen som skjøt mot drosjen, har de siste tre tiårene vaert inn og ut av rettssystemet på grunn av vold, trusler og hets. Ofte utløst av det som kan oppleves som bagateller. Dette skriver mannen i et Facebook-innlegg, det siste i en lang rekke uttalelser som har ført ham inn for rettssystemet gang på gang. Denne uken ble trusselen behandlet i Oslo tingrett.

Aftenposten har gjennomgått en rekke av dommene mannen har fått. Den eldste vi har fått tilgang til, er dommen for skuddene mot en taxi fra 1990. I samme rettssak er han også tiltalt for trusler mot to naboer. Han blir dømt både for å ha avfyrt flere skudd og for truslene.

Mannen er ved minst to anledninger blitt vurdert rettspsykiatrisk. I én av dommene refereres det til en rettspsykiatrisk erklaering fra august 1989. Psykiatrisk behandling er blitt pålagt som vilkår for redusert fengselsstraff i flere av dommene. Til tross for dette har han fortsatt med både hets og trusler.

Aftenposten snakket første gang med mannen i sommer, i forbindelse med A-magasinets artikkel om Utøya-overlevende som mottar trusler og hets. Da ble han konfrontert med meldinger han hadde sendt til dem og andre AUF-medlemmer. Han uttrykte da glede over at hatmeldingene hadde vaert en belastning for dem meldingene var rettet mot.

Har egen hatliste I begynnelsen av august kontaktet vi mannen igjen, for å spørre ham om truslene, hetsen og trakasseringen han har utsatt og fortsatt utsetter andre for.

– Nå begynner Aftenposten å gå litt langt. Nå tror jeg at jeg skal gå litt inn i materien. Altså ansatte i Aftenposten, sa han og la på.

Senere har vi gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med ham. Han har ikke ønsket å svare på Aftenpostens spørsmål.

I fjor ble oslomannen intervjuet av en lokalavis etter å ha sendt trakasserende meldinger til en kvinne som hadde engasjert seg i asylpolitikken. Da fortalte han at han hadde en liste over personer og organisasjoner som han sender meldinger til.

Han fortalte at han ofte sender en anonym melding først, som blir fulgt opp med en ikke-anonym melding. Deretter sender han noe i posten.

Statsadvokat: Straff virker ikke

Gjentatte dommer for truende adferd. Pålegg om psykiatrisk behandling. Ingenting ser ut til å stoppe mannen som i nesten 30 år har trakassert, hetset og truet andre mennesker.

Førstestatsadvokat Guri Lenth ved Riksadvokatembetet erkjenner at straff ikke virker overfor mennesker som ønsker å fortsette å begå straffbare handlinger. Heller ikke tvungen psykiatrisk hjelp har saerlig nytte hvis personen «ikke har evne eller vilje til å forbedre sin adferd», skriver hun i en e-post til Aftenposten.

På spørsmål om hva som kan gjøre det vanskeligere for denne typen personer å komme med nye trusler, trekker hun frem inndragning av telefon og datamaskin som en mulighet. Men at det fungerer bare i et kort tidsrom.

Møter mellom personer som har fremsatt hatefulle ytringer og den som har mottatt dem, kan vaere et mulig tiltak. Økning i straffenivået kan også ha en forebyggende effekt. Men det krever «en grundig vurdering, skriver hun.