NATO-frierferd provoserer russerne
De siste månedene har vaert preget av et intenst storpolitisk skytteldiplomati på Balkan.
– Jeg tror denne turen har vaert mer valgkamp enn de fleste turer jeg har vaert på som NATOs generalsekretaer, innrømmer Jens Stoltenberg.
Men så står også mye på spill. Lykkes han, vil Makedonia bli NATOs 30. medlemsland.
I så fall kryper NATO enda naermere det russerne anser som sin interessesfaere.Og enda et land på Balkan velger side.
Men før lille Makedonia kommer dit, skal mange hindre forseres. Det største og vanskeligste allerede om tre uker.
Da skal Makedonia avholde folkeavstemning og svare på følgende spørsmål: Er du for medlemskap i EU og NATO gjennom å akseptere navneavtalen inngått mellom Hellas og Nord-Makedonia?
Valgkampen er i gang i både Makedonia og Hellas. Motstanden i begge land er stor, helt opp på regjeringsnivå. Regjeringskrise, opptøyer og boikott av folkeavstemningen. Det er bare noen mulige scenarioer i et nytt Balkan-drama.
Skytteldiplomati og vinsmaking
Torsdag landet generalsekretaerens privatfly i Makedonias hovedstad, Skopje. Forsvarsminister Radmila Sekerinska Jankovska og en enorm aeresgarde tok imot lederen for verdens mektigste militaerallianse på flyplassen. Herfra rullet Stoltenbergs svarte kortesje ut av byen, mellom vakre vinranker – før den endte opp på en eksklusiv vingård. Her kunne Stoltenberg nyte lokal vin og solnedgangen over Skopje.
Stoltenberg er ikke den eneste som nyter godt av det makedonske vertskapets gjestfrihet denne høsten. De siste månedene har vaert preget av et intenst internasjonalt skytteldiplomati. Luksushotellet Marriott Hotell i sentrum i byen er i konstant VIP-beredskap.
Bare timer etter at Stoltenbergs fly tok av fra den internasjonale flyplassen, landet Østerrikes forbundskansler Sebastian Kurz. Han leder EUs roterende formannskap dette halvåret. Forrige lørdag ankom
Tysklands forbundskansler Angela Merkel, og denne uken landet USAs forsvarsminister, James Mattis.
Ny Brussel-yndling
Hva i all verden er det som gjør at lille Makedonia, med to millioner innbyggere og inneklemt mellom langt mektigere Balkan-stater, er blitt så interessant for NATO og stormaktene?
Det korte svaret er sosialdemokraten Zoran Zaev (44) og navneavtalen med Hellas.
I mai 2017 ble Zaev valgt til ny statsminister i Makedonia. Han ble straks en yndling i EU og NATO. Frem til da hadde Nikola Gruevski vanstyrt Makedonia i 10 år. I mars i år ble han dømt til to års fengsel for korrupsjon. Europas mest ukjente høyrepopulist spilte på hele repertoaret av nasjonalistiske strenger. Hans ettermaele sees overalt i Skopje: overdådige palasser og gamle stormakedonske helter på sokkel på ethvert gatehjørne, noe som har irritert Hellas, som hevder retten til de samme heltene. En rusletur i sentrum bekrefter hvorfor hovedstaden Skopje blir omtalt som et «Disneyland for voksne».
Etter 27 år med fiendskap og krangel mellom Hellas og Makedonia klarte Zaev å bryte også den isen. I juni i år ble de to landene enige om en avtale som gjør at Makedonia endrer konstitusjonen og deretter navn til Nord-Makedonia. Til gjengjeld har Hellas lovet ikke å blokkere Makedonias ønske om EU-og NATO-medlemskap.
Et viktig momentum oppsto.
Elsker å drive valgkamp
I Skopje er formiddagens møter med de viktigste politiske aktørene unnagjort. Nå vil Stoltenberg ut i felt. Først får han aeren av å avduke navneskiltet som forteller at hans nylig avdøde far vil få en gate oppkalt etter seg i Skopje. Mange lokale innbyggere har møtt frem under avdukingen.
Deretter besøker NATO-sjefen den lille landsbyen Stajkovci, som ble rammet av flom for to år siden. NATO sto sentralt i hjelpearbeidet. Det er her NATO-sjefen ser sitt snitt til å drive god, gammeldags valgkamp.
– Ja, jeg liker jo valgkamper. Jeg traff en hyggelig familie, og jeg traff noen hyggelige eldre damer. Det var akkurat som å treffe eldre damer på valgmøter i Norge, gliser NATO-sjefen.
– Du er ikke redd for at dette kan virke mot sin hensikt? At mektige NATO driver utidig innblanding i en intern politisk strid som splitter makedonierne?
– Dette var jeg veldig bevisst på før jeg reiste. Men det var regjeringen i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia som ønsket at jeg skulle bidra, og de mener det har en positiv effekt.
– Men jeg var veldig tydelig i mitt budskap: Det er dere som bestemmer, og vi respekterer det valget dere gjør. Vi skal ikke tvinge noen inn i NATO. Men det er mitt ansvar å gjøre klart hva som er alternativene.
– Det er altså ikke mulig å beholde det gamle navnet Makedonia og bli medlem av NATO. Hvis jeg klarer å fjerne den illusjonen, er det verdt hele turen, understreker Stoltenberg.
En provokasjon for russerne
– I hvilken grad har du inntrykk av at russerne reagerer på din og NATOs tilstedevaerelse i Makedonia?
– Russland må akseptere at Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia er en selvstendig stat. Det er de som har invitert NATO, Merkel og Mattis. Det har regjeringen en suveren rett til å gjøre.
– Får du direkte tilbakemelding fra Russland om at din synlighet er problematisk?
– Ja, ja. Senest i møter med Lavrov for en måned siden. De er uttalte motstandere av NATO-utvidelse. De mener det er en provokasjon. At det er en trussel mot Russland.
– Vi ønsker ikke å leve i en verden hvor stormakter skal kunne bestemme hva små naboland skal gjøre. Det sier vi til russerne. De er uenige.
«Sibirsk kulde»
I det storpolitiske spillet som nå foregår på Balkan, har russerne klart markert at de sterkt misliker avtalen som åpner for NATOmedlemskap for Makedonia. Og de mener deres tradisjonelt sterkeste støttespiller i regionen, Hellas, har gjort knefall for NATO.
Hellas på sin side, er rasende på russerne. I juli utviste Hellas fire russiske diplomater, som grekerne mente forsøkte å bestikke greske tjenestemenn og påvirke navneavtalen. Konflikten mellom Athen og Moskva toppet seg da utenriksminister Sergej Lavrov avlyste en planlagt tur til Athen i september.
Greske medier omtaler den nye isfronten mellom Athen og Moskva som «en sibirsk kulde». Det var nok derfor ikke tilfeldig at NATO-sjefen gjorde en kort stopp i Athen på vei hjem fra Balkan.
– Det er grunn til å berømme Hellas for avtalen som er inngått. Grekerne har tatt en stor belastning og betalt en høy pris for å få denne på plass, mener Stoltenberg.