Han flyktet fra Kina, men de sporet ham opp i Oslo
«Du bør tenke deg nøye om», var beskjeden Namtulla Najmidin (35) fikk fra sikkerhetspolitiet i sin kinesiske hjemby. Der sitter faren i omskoleringsleir, og nå frykter han for broren.
18. mai 2018: Meldingen virket uskyldig. Men Namtulla Najmidin (35) visste at den ikke var det. – Ni hao (har du det bra?), sto det med kinesiske tegn på skjermen.
Avsenderen identifiserte seg som en representant for sikkerhetspolitiet i Najmidins hjemby i Xinjiang-regionen. Nå ville han at 35-åringen, som studerer til å bli dataingeniør i Oslo, skulle sende ham bilder av passet sitt og annen informasjon som beviste at han var i Norge.
Hvorfor ville han ha disse bildene? Najmidin var ikke helt sikker. Men han var ikke i tvil om at kinesiske myndigheter prøvde å legge et slags press på ham fra den andre siden av jordkloden.
– Det er mine private ting. Jeg kan ikke gi dem til deg, svarte han.
Politimannens respons kom kontant: – Du bør tenke deg nøye om, skrev han i en melding.
Frykter for broren
Vi treffer Najmidin på en kafé i Oslo sentrum. Dagens siste forelesning er ferdig, men 35-åringen synes det er vanskelig å konsentrere seg om studiene. I oktober, forteller han, ble faren hans plassert i en av de enorme interneringsleirene som er bygget i Xinjiang de siste årene.
Og nå frykter Namtulla Najmidin at også broren hans er tatt.
– Jeg har ikke hørt fra ham siden den siste helgen i august. Han svarer ikke når jeg skriver til ham. Og ingen andre der borte tør å si noe annet enn at «alt er bra». Jeg er redd for at han også er arrestert og kastet i en av konsentrasjonsleirene. Myndighetene i Kina ser ut til å straffe folk som enten har vaert i utlandet selv, eller som har familie utenfor landet, sier 35-åringen.
Opp mot én million mennesker – hovedsakelig uigurer – er plassert i slike leirer, ifølge en svaert omfattende og grundig dokumentert rapport fra Human Rights Watch denne uken.
Flere forskere har tidligere i år operert med tilsvarende tall.
USA vurderer økonomiske sanksjoner.
FNs ferske høykommissaer for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, uttalte tirsdag at meldingene fra Xinjiang er «dypt opprørende». Hun ber nå om at FN-obser- vatører får tilgang til regionen for å undersøke forholdene.
Nå vurderer amerikanske myndigheter om de skal innføre økonomiske sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn og selskaper som er involvert i undertrykkelsen, ifølge The New York Times.
Blant selskapene som kan rammes, er overvåkningskameraprodusentene Hikvision og Dahua, der det norske Oljefondet ved årsskiftet eide aksjer for tilsammen 682 millioner kroner.
Norsk UD velger å ta en mer forsiktig tilnaerming.
– De siste månedenes rapporter om situasjonen for muslimske minoriteter i Xinjiang vekker bekymring. Menneskerettigheter en viktig del av dagsordenen for vår bilaterale dialog med Kina. Når det gjelder spørsmålet om press mot norske statsborgere eller personer med opphold i Norge, er dette en sak for politiet, sier kommunikasjonssjef Frode Andersen.
– Sytematisk kampanje
Utenfor Kina sitter familiemedlemmer igjen og lurer på hva som har skjedd. De fleste velger å holde hodet lavt – Aftenpos-
ten vet at en rekke uigurer i Norge er blitt presset av kinesiske myndigheter det siste året. Sikkerhetspolitiet står gjerne ved siden av slektninger når uigurer i Norge blir ringt opp, får Aftenposten opplyst fra en kilde med kjennskap til saken. Deretter instrueres slektningen i hva han eller hun skal si.
Mange av uigurene i Norge er redde for at familien deres i Xinjiang skal bli straffet dersom de snakker åpent om det som skjer.
– Kinesiske myndigheter gjennomfører en systematisk kampanje for å kontrollere oppførselen til uigurer i utlandet. Blant annet ønsker de å stagge diskusjonen om masseinterneringsleirene. De fremmer åpne trusler både mot familiemedlemmene i Xinjiang og mot folk i eksilmiljøet, sier uigureksperten Rian Thum, som er historieprofessor ved Loyola-universitetet i Louisiana.
Også han tror at så mange som én million mennesker er plassert i leirene i Xinjiang.
PST oppfordrer uigurer til å si fra
Politiets sikkerhetstjeneste skal ha blitt varslet om flere tilfeller av kinesisk press mot uigurer i Norge, etter det Aftenposten forstår.
– Vi vet at det er flere land som ønsker å legge press på flyktninger og andre i diasporamiljøet. Når det gjelder Kina, har vi ingen saker som er offentlig kjent. Men det betyr ikke at det ikke skjer, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.
Han legger til at PST gjerne hører fra folk som mener de blir utsatt for press fra statsmakter utenfor Norge.
– Sitter man og føler seg overvåket eller truet, for eksempel ved at man får beskjed om at et familiemedlem kan bli utsatt for press, må man melde fra, sier han.
Tilsvarende press rettes mot uigurer i en rekke land utenfor Kina, skriver The Wall Street Journal.
– Ikke spesielt religiøse
Selv om mange eksil-uigurer velger å holde tett, finnes det noen som trosser frykten for hva som vil skje med familiemedlemmene deres hjemme i Xinjiang. En av dem er Murat Uyghur (34) i Finland.