Helsepersonell får nye råd om døende pasienter

Nå kommer Helsedirektoratet med nasjonale råd for lindrende behandling på slutten av livet.

De nye rådene handler om ansattes kompetanse til å snakke med pårørende om omsorg og rutiner, beslutningsprosesser for ernaering og vaeske og legemiddelbehandling av luftveier, smerte og angst i livets siste fase.

Rådene tar også for seg detaljer som et godt munnstell, som er vesentlig for at pasienten skal føle seg vel, bli mindre tørst og klare å kommunisere med mennesker rundt seg.

Et av punktene er at ansatte bedre skal kunne «gjenkjenne når pasienten naermer seg livets slutt, om tilstanden stabiliserer seg eller om pasienten er døende».

– Det kan vaere vanskelig å vite om døden nå naermer seg, eller om det er oppstått en akuttsituasjon som bør behandles. Det kreves kompetanse om pasientens sykdom og situasjonen for å vurdere dette. De nasjonale, faglige rådene beskriver ulike trekk ved at døden er naer forestående, som vil kunne bidra til riktige vurderinger, sier Per Magne Mikaelsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Vanskelig tema for mange

Bakgrunnen for de nye rådene er blant annet en norsk offentlig utredning (NOU) fra 2017. Her står det at mange eldre lever livets sluttfase med betydelig lidelse uten relevante tiltak. Ifølge rapporten viser også norske studier at smertetilstander hos eldre pasienter er underbehandlet.

En SINTEF-rapport fra 2016, viser i tillegg at:

Det er hovedsakelig kreftpasienter som får spesielt organisert lindrende behandling.

Langt flere pasientgrupper har behov for slik smertelindring.

I kommunene er tilbudet om smertelindring varierende.

Demente er en utfordrende pasientgruppe.

Det er behov for mer kompetanse om smertelindring blant helsepersonell.

Verdig død

– Mye av dette er temaer som ikke er ukjente i saker som kommer til oss, sier pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen.

– Ikke sjelden skyldes det mangel på informasjon til pårørende. Min oppfatning er at temaet døden og verdig død fortsatt er vanskelig for mange. Innsatsen for å styrke helsepersonellets kompetanse, evne og vilje til å ta dette opp med pårørende må styrkes. Den må rett og slett trenes på.

Kristensen mener det må legges bedre til rette både for god palliativ medisinsk behandling og god kommunikasjon rundt valg som gjøres for å sikre den enkelte pasient gode tilrettelagte pasientforløp og en verdig død.

– Skal oppleve trygghet

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) er glad for at helsepersonell nå får nye retningslinjer for lindrende behandling.

– Alle i livets sluttfase skal oppleve trygghet og få en verdig avslutning på livet. Vi må sikre at alvorlig syke og pårørende blir godt ivaretatt og møtes med respekt og varme. Jeg er opptatt av at ingen skal måtte dø alene. Jeg er glad for at retningslinjene understreker at vi også må ivareta den enkeltes sosiale og åndelige behov, sier statsråden til Aftenposten.

Helsedirektoratet har tidligere utarbeidet Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. De nye faglige rådene vil omfatte langt flere mennesker, uavhengig av diagnose.

I dag gis lindrende behandling på sykehjem, i hjemmetjenesten og på sykehus. Kunnskap og erfaring på området varierer.

– Betyr det at det er tilfeldig hvilken behandling man får ved livets slutt?

– Det vil vaere variasjon, nettopp fordi lindrende behandling utøves i forskjellige deler av helsetjenesten og av personale med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at Helsedirektoratet nå har laget disse faglige rådene som personalet kan benytte. Pasient og pårørende kan oppleve trygghet ved at man får best mulig oppfølging, sier avdelingsdirektør Per Magne Mikaelsen.