– Det er en seier hver gang jeg løper
For fire år siden falt
Frode Gautvik om i målområdet med hjertestans.
I går var Oslo kledd til løpefest.
Septembersolen varmet opp de rundt 19.000 deltagerne. Og langs løypene sto mange flere og heiet.
I mål rant deltagerne inn. Gamle og unge, kvinner og menn. Noen var topptrente, mens andre løp sitt første maraton.
Lillehammers Marthe Katrine Myhre vant eliteklassen for kvinner. Strindheims Ebrahim Abdulaziz vant herreklassen. Men for de fleste handlet det om det yrende folkelivet.
I målområdet hang folk over gjerdene og hev etter pusten. Én lå på bakken – totalt tømt for krefter. Men da en funksjonaer kom med medaljen, beviset på at målet er nådd, kom smilet.
Stilte i Supermann-drakt
En som bidro til mange smil langs løypene, var Caspar Rieber-Mohn.
I Supermann-drakt var han en av dem som satte farge på lørdagens gedigne løpefest.
– Det er helt sinnssyk stemning. Alle heier på hverandre, løperne også. Responsen var mer enn jeg kunne drømme om, sier han.
Utmattet, men glad. Etter maraton skulle han egentlig gyve løs også på halvmaraton og 10-kilometeren, men smertene etter en ryggskade ble for store.
Da han hørte bruset fra publikum, var det vanskelig å holde igjen.
Fikk hjertestans
Oslo Maraton er en fest. Men for noen er det også symbolet på en frykt som er overvunnet.
Slik er det for Frode Gautvik, som løp 10-kilometeren sammen med kona. For fire år siden segnet han om i målområdet med hjertestans.
Veien fra sykesengen føltes lang. Da Frode Gautvik gikk rundt på hjertesenteret Feiringklinikken i Akershus, kom frykten.
«Finnes det hjertestarter i naerheten?»
«Får jeg høy puls nå, dør jeg». Tankene traff plutselig. De var vanskelige å unngå. Slik husker han tilbake på månedene etter hjertestansen.
Familien ventet
Men dagen det skjedde, er nesten forsvunnet fra minnet. Hvis han lukker øynene og tenker tilbake til septemberdagen i 2014, dukker det opp noen svake glimt fra startområdet.
Men ikke målgang. Dit kom han aldri.
Rett før mål, mens familien sto og ventet, kollapset han. Hjertestans. Ambulanse. Sykehus.
Det neste han husker, er at han våknet opp i en sykeseng. Og han la merke til at det var slanger overalt.
Da legene til slutt ga beskjed om at han kom til å bli frisk, innebar ikke det at frykten slapp taket.
For kona Marit kunne den melde seg i alle mulige situasjoner. Hun kjente på det første gang mannen skulle på jobben, første gang han skulle fly og første gang han skulle på julebord alene.
– En seier hver gang
For Frode Gautvik bidro løpingen til å overvinne frykten.
Det er spesielt å vaere tilbake i Oslo Maraton, men det var ikke første gang.