Angriper Europas populisme
– Vi kunne tatt imot én million flyktninger i året frem til 2050, mens det blir beskrevet som at vi går til grunne hvis vi tar imot en brøkdel, sier forfatter Carsten Jensen.
– Vi har ingen plikt til å snakke ekstremistene etter munnen, sier forfatteren.
I noen av Nordens største aviser advarte forfatter Carsten Jensen svenskene før valget: Ikke legitimer fremmedfiendtligheten. Det har vi gjort i Danmark, og det fører til en polarisering av samfunnet.
Ikke uventet vakte radikalerens flammende kronikk reaksjoner. Ikke så mye i Sverige som i hans hjemland Danmark: «Demonisering av Danmark» og «et meget skjevt bilde av sannheten», var noen av reaksjonene langt inn i det sosialdemokratiske partiet.
– Til tross for hysteriske forutsetninger ble Sverigedemokraterna kun det tredje største partiet. Hvorfor er det ekstremistene som skal diktere oss vår dagsorden? Vi har ingen demokratisk plikt til å snakke dem etter munnen, sier 66-åringen om valgresultatet.
Kjellermenneskene
I Jensens nye bok, Kjellermennesker, går han løs på nettopp de populistiske strømningene i Europa og Norden. Han mener at finanskrisen i 2008 og flyktningkrisen i 2015 har forandret det politiske klimaet i Europa, og at partiene på ytre høyre fløy har fått gjennomslag for nasjonalisme og fremmedfrykt.
Dansk Folkeparti, Danmarks største borgerlige parti, demoniserer konstant muslimer som en trussel mot demokratiet. Flyktningkrisen i 2015 skapte det store tidsskillet, hevder Jensen.
– Flyktningkrisen ble enda mer dramatisk for oss enn for dere i Norge. Plutselig gikk flyktningene på de danske motorveiene. Det førte til en polarisering. Noen stilte seg opp og spyttet på dem, mens noen ilte dem i møte.
Fremmedfiendtlige politikere fremstiller flyktningene som en trussel mot velferdsstaten. Jensen hevder tallene viser noe annet.
– I løpet av flyktningsommeren 2015 kom en million mennesker, og Europas befolkning økte med 0,2 prosent. På samme tid snakker ekspertene om befolkningsunderskudd og mangel på arbeidskraft. Det er regnet ut at vi i 2050 kommer til å mangle 56 millioner mennesker. Vi kunne altså
tatt imot én million flyktninger i året frem til 2050, mens det blir beskrevet som at vi går til grunne hvis vi tar imot en brøkdel.
– Hvis jeg som politiker sa dette, ville det vaere et selvmord.
Kritikerne er svaert delt
Jensen var krigskorrespondent og kritiker i den danske avisen Politiken på 80-tallet, før han fikk sitt gjennombrudd som forfatter på 90-tallet. Etter å ha utgitt kritikerroste reiseskildringer og romaner de siste 20 årene, er han nå ute med en essaysamling. Det skal bli fire stykker tilsammen, sier han.
Kritikkene som er kommet av Kjellermennesker, fordeler seg tydelig langs det politiske spekteret. Mens noen hyller boken, får den hard medfart av mange andre.
Aftenpostens anmelder Ingunn Økland både riser og roser boken: «Jensen insisterer på vår plikt til å ta imot store mengder flyktninger, men holder seg på trygg distanse til hverdagslige dilemma», skriver hun, men oppsummerer samtidig verket slik:
«Forfatteren blir profet og moralist. Det er uten tvil patetisk. Merkelig nok er det også befriende.»
– Bensin på populismens bål
Den økende populismen i Europa er også en reaksjon på finanskrisen i 2008, mener Jensen.
– Velferdsstaten blør penger til
bankene som har spekulert i finansmarkedet. Så må velferdsstaten spare penger, og nedskjaeringspolitikken er bensin på populismens bål. Dansk Folkeparti har gjort den genistreken at det kombinerer motstand mot innvandring og den politiske eliten med et forsvar for velferdsstaten.
– Du blir kritisert for å peke på alle problemene og ikke komme med løsninger. Har du noe forslag, hva kunne gjøres?
– Velferdsstaten har gitt et fantastisk historisk bidrag til verden. I min neste bok kommer jeg med forslag til hvordan vi kan utvikle den. Dens viktigste oppgave er å forsinke klimautviklingen. Den eneste måten å få til det på er ved samarbeid over landegrensene. I stedet for å snakke om nasjonalistiske begrensninger, må vi få ting til å skje globalt.
Tror på demokratisk fornyelse
– Ser du noe håp, noe positivt som skjer rundt i Europa?
– Jeg synes det skjer ting i Storbritannia. For eksempel stemte mange unge på Labour-lederen Jeremy Corbyn under det siste valget. Jeg synes også det er en fornyelse hos demokratene i USA når unge kvinnelige politikere bruker ordet sosialisme.
Men det er et problem at man ikke får overført den politiske aktiviteten fra grasrota til de styrende politikerne, mener Jensen.
– Hvis jeg skal vaere optimistisk, og det vil jeg gjerne vaere, tror jeg en demokratisk fornyelse er på vei. Problemet er populismen, som er en bom på veien. Det er et problem at hele den politiske midten, selv arbeiderpartiene, snakker populistene etter munnen.
Blir hørt, men ikke av politikerne
– Hva tror du ettertiden vil tenke om oss?
– Jeg tror våre barnebarn blir meget sinte på oss, hvis de overhodet har overskudd til det. De vil se på oss som uansvarlige, og de vil ikke forstå at vi ikke tok advarslene på alvor.
– Du har barn selv, så du bør vel kjenne på det?
– Ja, det er en del av min inspirasjon. Jeg ble far sent, var nesten 44 og har i dag en datter på 22. Det utgår et etisk kall fra ens barn, en etisk forpliktelse.
– Opplever du at danske politikere hører på deg?
– Jeg får ikke gehør hos dem. Men som forfatter opplever jeg en demokratisk offentlighet rundt i Danmark når jeg blir invitert for å møte leserne. Jeg ser min bok som et ledd i en demokratisk samtale. Uansett om det er bevis på storhetsvanvidd, tror jeg det er bruk for en som meg, sier Jensen.
Det er et problem at hele den politiske midten, selv arbeiderpartiene, snakker populistene etter munnen
q
Carsten Jensen (66), dansk forfatter