Kneblingen av politisk ukorrekte bekymringer er et tverrpolitisk prosjekt
Politikere bør vaere et talerør for det folk mener i stedet for å belaere dem om hva de burde mene.
Etter noen skjebnesvangre år for vesteuropeisk politikk var det Sverige som sto for tur. Dessverre ser det ikke ut til at det etablerte politiske miljøet har laert noe som helst. Tvert imot.
Som i resten av Vest-Europa de siste årene, ser man en alternativ høyreside på fremmarsj. Til innbyggernes store fortapelse ser det dog ikke ut som politikerne ønsker å ta innover seg multikulturalismens stadig eskalerende bakside.
I stedet får vi en svensk statsminister, Stefan Löfven, som fortrenger velgernes interesser pakket inn og skjult i sitt budskap om toleranse, åpenhet og sikkerhet.
Beklageligvis blir det også stadig tydeligere at kneblingen av politisk ukorrekte bekymringer er et tverrpolitisk prosjekt. Resultatet av dette er at det vokser frem et alternativ til det tverrpolitiske, liberale prosjektet: en ny, alternativ høyreside.
Avler nye problemer
I Sverige ser vi at den minste reaksjon eller mobilisering mot en åpenbart feilslått innvandringspolitikk, har ført til at politikere på tvers av det tradisjonelle spekteret har stått sammen i å kneble ytringer de anser som «hatefulle».
Problemet med dette er at man da avler flere problemer som til slutt blir uhåndterbare. Det verst tenkelige resultat blir at en bekymret del av befolkningen føler seg så fremmedgjort at de velger å engasjere seg i politiske bevegelser som ikke søker politisk makt gjennom det parlamentariske systemet. I Skandinavia har vi fått oppleve dette gjennom grupperinger som Nordisk Front. Et annet eksempel er tyske PEGIDA.
Voksende høyrepopulisme
Den siste spikeren i kisten er den stadig omfattende, og tilsynelatende selektive, bruken av ordet «populisme». Senest under Urixsendingen på NRK 10. september kunne man høre om den stadig voksende høyrepopulismen i Europa. Selv om de fleste store medier har avvist ideen om at de er selektive i sin dekning av europeisk politikk, velger jeg fortsatt å forholde meg skeptisk. Populisme er for mange blitt et begrep man bruker om partier med en populaer politikk som det etablerte ikke ser ut til å anerkjenne.
Vaer et talerør for folk
Som ung konservativ er jeg bekymret for nye konservative bevegelser som henter momenter fra Europas mørke historie. Likevel er jeg også bekymret for det etablerte politiske miljøets sterke vilje til å verne om dagens svar på det man kan betegne som rasjonalitetens jernbur. Politikere bør vaere et talerør for det folk mener, i stedet for å belaere dem om hva de burde mene. Klarer vi det, er vi kommet mye lengre enn
Sverige.
Møt våren i Roma med Kjell Arild Pollestad