Avkolonisering og akademisk frihet
De som forsøker å ufarliggjøre avkoloniseringskampanjen ved å redusere den til et krav om mangfold i akademia, har neppe satt seg inn dens ideologiske grunnlag.
I Aftenposten 7. september svarer rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Universitetet i Oslo på våre to tidligere innlegg om kampanjen for «avkolonisering» ved universitetene. De skriver at de først og fremst ønsker å forsvare den akademiske friheten, og at det er så stor uenighet om hva begrepet avkolonisering betyr, at man bør droppe det i den videre debatten.
13. september imøtegår også rektorene ved fire universiteter våre synspunkter. Begge grupper forsøker å ufarliggjøre avkoloniseringskampanjen ved å redusere den til et krav om mangfold i akademia. De har neppe satt seg inn dens ideologiske grunnlag.
Skuffende fra rektoratet
Dessverre går hverken rektoratet ved Universitetet i Oslo eller de fire rektorene inn på SAIHs resolusjon «Avkolonisering av høyere utdanning», som var utgangspunktet for våre innlegg. Der heter det at avkolonisering handler om «selve grunnlaget for hva man regner som gyldig kunnskap», og at SAIH støtter krav om at «urfolks epistemologi, pedagogikk og kunnskapssystemer» sidestilles med «vestlige universitetstradisjoner».
Det er skuffende at Stølen og Mo ikke vil ta standpunkt til avkoloniseringskampanjen. De synes å mene at det ville vaere å overstyre «faglige diskusjoner av ideologiske grunner» i strid med den «akademiske friheten og universitetenes grunnverdier». Selvsagt ønsker ingen at et rektorat skal detaljstyre fagmiljøene, men et forsvar for vitenskapens fundamentale prinsipper, som også er en sentral del av universitetets grunnverdier, er ingen innskrenkning av akademisk frihet.
Oppsiktsvekkende vitenskapssyn
De fire rektorene synes imidlertid å komme avkoloniseringskampanjen i møte når de skriver: «Spørsmålet er om den vestlige vitenskapstradisjonen i stor nok grad tar innover seg og er opptatt av vitenskapstradisjoner utenfor seg selv.»
Denne påstanden impliserer at det finnes andre vitenskapstradisjoner enn dem som er grunnlaget for vitenskapelig virksomhet ved verdens universiteter. Det er for lengst blitt misvisende å kalle disse tradisjonene «vestlige». At universitetsrektorer synes å gå god for et relativistisk vitenskapssyn, er oppsiktsvekkende.
Legitimering av SAIH
Ifølge rektoratet ved UiO er «Diskusjonen om mangfold og inkludering i akademia […] for viktig til at vi kan la den styres av fastlåste ideologiske posisjoner.» Dette er nettopp vårt poeng. SAIH karakteriserer seg selv som en «aktivistorganisasjon» med klare politisk-ideologiske mål. Som andre aktivistorganisasjoner må SAIH naturligvis stå fritt til å fremme sine synspunkter i universitetsmiljøene, men bør ikke ha dagens privilegerte stilling.
Stølen og Mo tar ikke stilling til «SAIH-tierne» med henvisning til at ordningen ligger under Studentparlamentet. De ser bort fra at koblingen til semesteravgiften innebaerer en legitimering av SAIH.
Å hevde at en organisasjon som går ut mot grunnlaget for universitetenes virksomhet ikke lenger bør nyte godt av deres godkjent-stempel, kan ikke med rimelighet tolkes som et angrep på den akademiske friheten.
Jens Saugstad, professor i filosofi Stig S. Frøland, professor i medisin Kjell Madsen, førstelektor i filosofi Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
Reidun Sirevåg, professor i biologi Inger Nygaard Preus, universitetslektor i filosofi