Her har ikke Snøhetta levd opp til sitt rykte
Det kan ikke vaere lenge arkitekten har oppholdt seg på Hellesylt.
Planarbeid er startet for et prosjekt på 100 millioner og nye arbeidsplasser: Knut Flakk og Snøhettas Basecamp Hotel Hellesylt. I mediene er alle positive til prosjektet. Debatt om bevaring av Grand Hotel må ta slutt, de vil ha utvikling. Pressen refererer ukritisk fra planene: TV 2 skrev nettgladsak 8. april: «Hotell gis bort ved henting».
Saken er stor for en fraflyttingstruet bygd i en kommune i ROBEK. Hotell er så viktig at få stiller spørsmål, og ingen vil vaere negative. En underskriftskampanje er levert, men få underskrifter er lokale. Skeptikere blir avfeid som «utflyttet nostalgiker». Adresse trumfer følgelig kompetanse. I utkast til kommuneplan 2018– 30 står det oppført som strategi:
«Auke fokuset på kulturminne og industriarv som identitetsskaparar og attraksjoner». Trumfer signaturnybygg sunnmørsk entreprenørskap anno 1900 så mye at det er samfunnsnyttig å oppheve vernet? Hvorfor klarer ikke Snøhetta og 100 millioner kroner å kombinere vern og utvikling?
Støyen om vern
Lokaldemokratiet er ikke tjent med manglende debatt, ikke Flakk heller. Utbygger vil sette et kraftig fotavtrykk i bygda. Grand Hotell er oppført som kulturminne av regional og nasjonal verdi hos fylket og vernet i reguleringsplanen. Riving er en nasjonal kulturhistorisk katastrofe.
I støyen om vern, forsvinner debatt om mønehøyde og utsikt for aldershjem og skole, om trafikktrygghet, vei og tilkomst til fergekai, båthavn og badestrand. Flakk kaller det et miljøprosjekt og vil utnytte restvarme fra et hydrogenanlegg, som ikke er finansiert, risikovurdert eller regulert. Hyop stenger sine stasjoner, cruisebransjen velger LNG som miljøstrategi, dagens fergeoperatør har trolig valgt el-fremdrift. Fergekaien er nyoppusset for millioner. Hvordan passer det med hydrogen?
Hvilken plan?
Arkitektur kan diskuteres som kunst. Her har ikke Snøhetta levd opp til sitt rykte. Det kan ikke vaere lenge arkitekten har oppholdt seg på Hellesylt, kanskje Røst LY inspirerte mest? Gjestene skal kunne overnatte på verandaen eller ute. Turister i «outdoor/adventure»-segmentet skal tilbys enkel overnatting i en signaturhybrid mellom hotell og hytte. God (ikke ny) idé, bare ikke på denne tomten.
Midt i utsikten ligger cruisekaien, og tvers gjennom bygget vil 150 000 reisende til og fra Geiranger passere. I umiddelbar naerhet er skolen, slakteriet og bensinstasjonen med lysende reklameskilt. Grandneset er en trafikkterminal, med fem til seks busser pr. ferge, en multikulturell folkefest med sin egen myldrende oppkavede sjarm.
Her ser man altså for seg et reiselivsprodukt basert på naturopplevelser. Jeg forventet større innsikt og større respekt for lokalsamfunnet. Cruise er direkte avhengig av forbrukerens valg og gjør nå store tilpasninger. Kanskje må kommuner i hele Norge også feie for egen dør? Hva med all kloakken som renner urenset ut i fjorden, fra bygd og by? Forurensing fra oppdrettsanlegg og industri? Hvilken plan har Flakk for kloakk?
Jeg håper på en saklig debatt og en helhetlig og baerekraftig plan. Det har vi ikke sett så langt.