Klimakrisen tar hus på Svalbard
Klimaendringene på Svalbard har ført til at 250 boliger i Longyearbyen må rives, hytter må flyttes og det bygges en gigantisk fryseboks til verdens frølager.
Permafrosten smelter. 250 boliger må rives og nye som er fundamentert på fjell, settes opp. 100 millioner kroner må brukes for å sikre verdens største sikkerhetslager for frø.
De 2200 innbyggerne i Longyearbyen merker nå for alvor konsekvensene av at klimaet i Arktis endrer seg raskt. Milde og ustabile vintre øker faren for snøskred, jordskred og erosjon.
Stadig mer av permafrosten tiner. Det får store bygningstekniske konsekvenser.
I forrige uke kom 30 spesialbygde boliger med båt fra Steinkjer, og ble heist på plass på en stålrigg paelet ned på fjell i Gruvedalen. I 2019 kommer ytterligere 30 boliger.
De 60 Statsbygg-eide boenhetene skal erstatte husene som ble tatt av de to snøskredene som rammet Longyearbyen i 2015 og 2016, da to personer omkom.
Bygger for 60 år
– På grunn av klimaendringene har vi etter råd fra eksperter vaert nødt til finne nye måter å bygge boliger på. Derfor bygger vi nå med et 60-års perspektiv, samtidig som fundamenteringen er av stål og festes i fjell, ikke i permafrosten. Dette gjør prosjektet til et annerledes byggeprosjekt, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.
Prislappen på 220 millioner kroner dekkes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Fra tre til stål
Tradisjonelt hviler det meste av bygningsmassen i Longyearbyen på trepaeler som er slått ned i permafrosten. Økende temperatur har imidlertid ført til at det aktive laget i permafrosten, det vil si den øverste delen av jordlaget som tiner hver sommer, øker.
Det betyr at deler av paelene står i fare for å råtne og husene får store setningsskader.
De nye boligene i Gruvedalen er nå satt på en stor stålramme, som igjen er paelet med stål ned på fast fjell.
Dette er bare starten på det som på sikt vil endre store deler av sentrumsområdet i Longyearbyen.
Opptiningen av bakken gjør også at jordmassene blir mer ustabile, og skredfaren øker.
De to skredene som gjorde 30 familier husløse i 2015 og 2016, ble begge kategorisert som 5000-års skred. Klimaendringene gjorde likevel at det kom to slike ras på rappen.
Avhengig av staten
Det brukes nå betydelige summer på skredsikring i fjellsidene langs Longyearbyen. Likevel må det gjøres grundige vurderinger knyttet til boligmassens tilstand og kostnader.
– Det er helt åpenbart at klimaendringene gir oss noen utfordringer som vi ikke har hatt før. Vi står overfor endrede naturfarer, og det må vi ta hensyn til i vår planlegging av Longyearbyen. Samtidig er vi avhengig av statlig støtte både til skredsikringstiltak, infrastruktur som må flyttes og ny boligbygging. Dette er kostnader lokalstyret alene ikke evner å håndtere, sier Hege Walør Fagertun, administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre.
Eksperter med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i spissen har utarbeidet nye skredkart for Longyearbyen. Det betyr at flere hundre hus nå må rives, og nye trygge områder skal utvikles.
– Totalt snakker vi om rundt 250 boliger, deriblant 100 studentboliger, som sannsynligvis må fraflyttes og eventuelt rives, fordi de ligger i faresonen. Det endelige antallet vil bli bestemt ut fra omfanget på sikringstiltakene, sier Annlaug Kjelstad i Longyearbyen lokalstyre.
Det stopper ikke der. Snøsesongen blir stadig kortere, isbreene smelter hurtig. Ikke siden 2004 har Isfjorden vaert islagt. Gjennomsnittstemperaturen vinterstid har steget med naermere ti grader de siste 30 årene.
– Vi merker jo et økende erosjonsproblem, som gjør at mange av hyttene som ligger langs kysten må flyttes.
På sikt kan dette påvirke flyplassen vår, som ligger naer sjøen. Hvis havnivået fortsetter å stige, vil det også kunne true drikkevannskilden vår, sier Kjelstad.
Må fryse ned frølageret
I 2008 ble verdens største sikkerhetslager for frø åpnet.
Ni år senere tvinger klimaendringene Landbruks- og matdepartementet til å bruke 100 millioner kroner på en omfattende ombygging av tilførselstunnelen til hvelvet. Blant annet må det bygges en vanntett betongkonstruksjon inn til hvelvet, etter at det i 2016 begynte å sige store mengder vann inn i tunnelåpningen. Fordi permafrosten som sørget for automatisk «nedfrysing» av fryselageret tiner, tvinger det Statsbygg til å ta i bruk helt ny teknologi for å sikre «dommedagshvelvet».
Fryser ned bakken
– For 10 år siden hadde vi bare gravd ut massene på vanlig måte. Fordi permafrosten ikke stabiliseres på samme måte lenger er massene blitt veldig ustabile. Derfor har vi vaert nødt til å bygge en 20 meter høy og fem meter dyp isvegg for å stabilisere selve byggegropen.
– I tillegg har vi boret ned fryserør i bakken rundt åpningen. Disse rørene vil holde konstant 30 til 40 minusgrader og skal reetablere permafrosten. Dette har vi aldri gjort før, sier Rainer-Helge Braun, prosjektleder i Statsbygg i Longyearbyen.
Merker klimaendringene
Svalbard er et av de stedene i verden der konsekvensene av globale klimaendringer er aller tydeligst. Det er i hovedsak to grunner til det. For det første øker temperaturen dobbelt så raskt i Arktis, som gjennomsnittlig i verden. For det andre er Svalbard et samfunn som lever helt på kanten av hva man kan tåle, og bebyggelsen er basert på ett bestemt sårbart naturfenomen: permafrosten.
Kim Holmén, klimaforsker og internasjonal direktør ved Norsk polarinstitutt, tror klimaendringene kan gjøre Svalbard til et slags testlaboratorium.
– Som en innovasjonsplattform og utviklingsplass tror jeg Svalbard vil kunne ha mye å by på i fremtiden. Det som fungerer her oppe er dømt til å fungere også andre plasser i verden, sier Holmén.
Blant annet drives det nå uttesting av ulike løsninger for solceller og lagring av energi gjennom vinterhalvåret.
– Vi står overfor betydelige klimatiske endringer, og det vil få betydning for hvilket Svalbard vi har rundt oss, også på infrastrukturen. Mange av utfordringene vi står overfor vil tvinge frem innovasjon, både innenfor ulike byggeteknikker og energiløsninger, sier han.