Har Grande abdisert?
Posten er ikke hva den var. Nå vil Posten bli kvitt forpliktelsen det er å dele ut post fem dager i uken. Det får holde med 2,5 mener de som regner på slikt. I vår tid måles jo det meste i kroner, bunnlinje og effektivitet. Da er det ofte ikke store plassen igjen til samfunnsrolle og formidlingsansvar. Det henvises ofte til arkivet for devaluerte verdier.
Det er et høringsutkast fra Samferdselsdepartementet som varsler at postloven kan åpne for en halvering av Postens tjenestetilbud.
Et urovekkende tegn i tiden er at grunnlaget for denne nedbyggingen er en rapport fra København Economics, et firma fjernt fra hverdagen i norske lokalsamfunn. Likevel er disse danskene betrodd å legge viktige premisser for fremtidens norske postservice.
Ingen konsulentlek
For post er noe mer enn en konsulentlek med bunnlinjens opp- og nedturer. Selv i vår digitale tid er post noe som binder oss sammen. Det er distribusjon. Og det er en del av et samfunns infrastruktur.
Også demokratiets infrastruktur. Og det er her medieminister Trine Skei Grande (V) kommer inn.
For hele 30 prosent av opplaget til avisene som er tilsluttet Landslaget for lokalaviser, distribueres av Postens bud. I Sogn og Fjordane deler Posten ut nesten halvparten av fylkets papiraviser, i Finnmark rundt 30 prosent og i Nordland, Troms og Telemark omtrent hver fjerde avis, viser tall som Klassekampen har innhentet fra Mediebedriftenes Landsforening.
Det ligger dramatikk bak tallene når perspektivet er at Posten ikke lenger vil gi oss en daglig tjeneste. Ikke bare lokalavisene slår alarm. Det gjør også viktige meningsbaerende aviser som Klassekampen, Nationen og Dagen, aviser der en stor del av opplaget postdistribueres:
«Blir dette gjennomført, vil tilbudet til våre abonnenter bli fullstendig rasert. Og igjen er det de som bor i distriktene som får lide av sentraliseringen», slår Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk fast.
Få fart på digitaliseringen, er oppfordringen fra samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp). Akkurat som om ikke dette er noe hver eneste avisredaktør har øverst på agendaen i samtlige av døgnets våkne timer. Og det gir resultater: Digitaliseringen skyter fart, men det er en arbeidskrevende vei før målet er nådd.
I nettopp denne sårbare fasen er det Solberg-regjeringen vil kutte den livlinen Postens distribusjon representerer for mange aviser. Og det en tid der nettopp de redaktørstyrte medienes rolle som motvekt til fake news, ekkokamre og de sosiale medienes skrikekultur blir stadig viktigere. Noe statsminister Erna Solberg (H) med rette bruker enhver anledning til å påpeke.
Det er nesten ubegripelig. Men det er ikke for sent for en liberal medieminister og en bevisst statsminister å se den demokratiske dramatikken i dette før det er for sent. For dette perspektivet er helt fjernt for København Economics.
Men når ble det slik at godt betalte danske konsulenter fikk blankofullmakt til å forme fremtidens norske medielandskap?