Enighet om at fastlegen skal få mer tid til pasienten
Nå skal legene og departementet finne ut hvordan krisen skal behandles.
For å beholde dagens fastleger og ikke minst legge forholdene til rette slik at flere ønsker å bli fastlege, er partene enige om at det er behov for å se på følgende tre kjernepunkter:
Hvor mange nye oppgaver fastlegene har fått.
Oppgaver de ikke kan droppe, men som de ikke får betalt for.
Åpne for at fastlegene kan ha faerre pasienter på listene uten å tape penger.
Mer tid til pasientene
Partene undertegnet en avtale i går formiddag.
– Vi er enige om at oppgavemengden er blitt for stor, og at pasientlistene må ned. For å få til det trenger vi flere fastleger. Regjeringen har forpliktet seg til en utvikling og til at nedgang i listemengden skal kompenseres økonomisk. Disse tiltakene vil bidra til at fastlegen får mer tid til pasientene, sier helseminister Bent Høie (H).
Aftenposten skrev tidligere i høst om en arbeidsdag hos fastlege Elin Ileby Nakstad. Hun tar imot første pasient klokken 08 og hilser farvel til den siste ved 16-tiden. Da venter mange e-poster og et hundretall blodprøvesvar. Kontorarbeid stjeler stadig mer av fastlegenes tid.
– Vi gjør kontorarbeid for sykehusene, sier Nakstad.
Nettopp dette er noe en arbeidsgruppe med leger og byråkrater nå skal se på: Hvilke ekstraoppgaver er kommet til? Hvordan skal dette lønnes?
Dette arbeidet skal vaere avsluttet innen mars neste år.
– Med utgangspunkt i dette arbeidet vil Regjeringen, basert på samarbeidet mellom partene, vurdere tiltak for å rekruttere flere fastleger og eventuelt andre tiltak for å redusere arbeidsbelastningen for fastlegene, sier helseminister Bent Høie (H).
I neste ukes statsbudsjett dobler Regjeringen bevilgningen til veiledning av studenter i allmennpraksis.
Regjeringen setter også av 15,6 millioner til å prøve ut nye modeller for utdanningsstillinger i Nord-Norge.
Regjeringen håper dette er tiltak som vil bedre rekrutteringen.
Pasientens eneste venn
Fastlege Nakstad mener fastlegerollen har endret seg mye de siste årene. Og hun har konkrete råd til Bent Høie og departementet på områder som trenger mer penger.
– For noen pasienter er fastlegen den eneste «vennen» de har. Mange av oss på Lillestrøm legesenter har tatt kurs i kommunikasjon og psykologi, vi er fem kognitive terapeuter.
Hun tror dette medfører at fast- legene ikke henviser så mye til psykiatrien.
– Samtaleterapi bruker jeg mer enn 20 minutter på.
Også samtale med pasienten der legen må bruke tolk, er tidkrevende.
– Det er nesten umulig å bruke mindre enn 20 minutter på en tolkesamtale. Alt pasienten og legen sier, skal bli gjentatt og forklart. Derfor blir ofte tolketaksten overflødig. Jeg skjønner ikke hvorfor tidstakst og tolketakst ikke kan kombineres.
– Krisen er ikke over
I juni brøt Legeforeningen forhandlingene for første gang med staten om fastlegenes normaltariff. Årsaken var at kommuner over hele landet meldte om store problemer med fastlegetjenesten.
Arbeidsbelastningen har ført til en rekrutteringskrise som øker i både styrke og omfang.
Den nye protokollen som nå er undertegnet av Legeforeningen og departementet, innebaerer at Legeforeningen slutter seg til statsavtalen som ble inngått 29. juni 2018.
Legepresident Marit Hermansen er imidlertid ikke helt rolig.
– Fastlegekrisen er ikke over med dette. I morgen er det like stor arbeidsmengde for fastlegene. Men nettopp derfor er det viktig å få på plass denne enigheten og at Regjeringen og vi er enige om et forpliktende mål, sier hun.