Historien bak romsk motvilje
Sigøynerkontoret ble stemplet som «århundrets rauseste sosialkontor». I løpet av 17 år fikk de kun én person ut i arbeid.
Norske romer er blitt forsøkt jaget, fornorsket og saerbehandlet. Men norske myndigheter har aldri klart å tvinge denne minoriteten til skolebenken. Før nå?
Se, det der er min mor, sier Safira Josef (33) og peker på et over 60 år gammelt pressebilde. Det viser dramaet som utspant seg i en rom-leir i Oslo da barnevernet hentet seks barn fra familien Josef.
Safiras morfar Franz Josef var en av få norske romer som overlevde nazistenes konsentrasjonsleirer. Etter annen verdenskrig kom han tilbake til Norge med familien sin.
Deres første møte med norske myndigheter ble traumatisk. Lille julaften 1955 kom Oslo Barnevernsnemnd og politiet. De tok med seg seks barn fra Josef-familiens teltleir på Nordre Åsen.
Drøyt 20 år etter skrev Franz Josef i et innlegg i Aftenposten hvordan han hadde opplevd dramaet:
«Da jeg forsto hva som skulle skje, mistet jeg for en stund besinnelsen, det må innrømmes. Min mor satt med en stor kniv for å skjaere opp middagsmaten. Denne kniven grep jeg – og det er ikke utenkelig at jeg ville ha brukt den hvis ikke min far hadde vristet den fra meg.
Jeg er et fredelig menneske og er i dag selvfølgelig glad for at min far fikk forhindret meg i å gjøre noe galt. Men en far makter ikke å sitte stille og bare se på at fremmede mennesker drar av gårde med barna hans.»
«Både Maria og jeg har sittet i tyske konsentrasjonsleirer. Vi vet noe om hva mennesker kan gjøre mot hverandre. Dette preget også kanskje vår reaksjon.»
Pressebildet som barnebarnet Safira Josef peker på, viser barnevernsansatte som frakter det første av seks barn skrikende vekk, mens politibetjenter holder igjen bestemoren med makt.