Christer – den vik­ti­ge!

Christer er død. Hvem skal nå for­tel­le kon­gen hva som skjer ne­derst på Karl Jo­han?

Aftenposten - - Kommentarer - åKom­men­tar Ha­rald Stang­hel­le Redaktør ha­rald.stang­hel­le@af­ten­pos­ten.no

Den­ne uken døde 49 år gam­le Nils Christer Mo­din. Et sam­fun­nets ste­barn som med bren­nen­de en­ga­sje­ment og øde­leg­gen­de er­fa­rin­ger kjem­pet en he­roisk kamp for å ad­va­re and­re mot det liv som ble hans eget.

Det er trist. Og det er ve­mo­dig. Men først og fremst er det etter­tan­ken som pres­ser seg frem.

12 år gam­mel ble Christer barne­hjems­gutt. Like tid­lig be­gyn­te han å ruse seg. Det gjor­de alle ven­ne­ne hans også. Egent­lig var det ikke noe valg, for­tal­te Christer selv.

Res­ten er den like vel­kjen­te som von­de his­to­ri­en om ru­sens tvang og ru­sens hel­ve­te. Om angst og sår­bar­het. Om den slit­som­me jak­ten på mer rus og pen­ger til den. Om syk­dom og smer­te.

Det er his­to­ri­en om li­vet til den for­ak­te­de som sit­ter ne­derst ved sam­funns­bor­det. Der smu­le­ne ser­ve­res når vi and­re har fått vårt.

Men stopp nå litt – for det­te var slett ikke hele Chris­ters his­to­rie.

Den and­re si­den hand­ler om å bru­ke det von­de til å ska­pe det gode. Christer Mo­din gjor­de sitt eget liv til en vik­tig for­tel­ling:

Han for­tal­te ska­rer av ung­dom om fa­re­ne som lå der ute. I Pet­ter Nyquists ster­ke og øye­åp­nen­de Ute­lig­ger-pro­sjekt var han en stjer­ne. Det var Christer som var vert­skap for Per Sand­berg i rea­li­tyse­ri­en Prøv mitt liv. Og det var Christer som ga så raust av seg selv på TV2s Sen­kveld og i NRKs De­bat­ten.

«Stolt, frekk og mo­dig», slik Even Sky­rud skri­ver i sine gri­pen­de minne­ord. Der for­tel­ler han om en kon­fron­te­ren­de og sint Christer. Men mest hand­ler det om et hud­løst men­nes­ke som midt i smer­ten ikke svik­ter sitt bren­nen­de kall:

Det å ad­va­re and­re med sin egen kropp som sann­hets­vit­ne. For in­gen av da­gens ung­dom skul­le få et liv som hans. Det var hans livs sto­re mål og mening.

Kon­tor i hele byen

Det­te før­te Christer Mo­din til selv­es­te Slot­tet, der mø­tet mel­lom ham og kong Ha­rald er skild­ret i = Oslos jule­bok 2010. Christer had­de en dår­lig dag. Han had­de nett­opp mis­tet en kja­er venn­in­ne. Kon­gen kon­do­ler­te. Et ufor­glem­me­lig sterkt bil­de – tatt av Dimi­tri Ko­ut­so­my­tis – vi­ser de to ved et slotts­vin­du ut mot Karl Jo­hans gate.

Det var en vel­kjent gate for dem beg­ge. Kon­gen vet det mes­te om den øv­re de­len. Christer viss­te alt om den ne­ders­te. Også det han nok helst ikke vil­le vite. – Litt av en ut­sikt, sier kon­gen.

– Du bor her også, gjør du ikke? Ikke så verst reise­vei, kon­sta­te­rer Christer.

– Det er en grei vei til job­ben, ja, smi­ler kong Ha­rald.

– Det er litt an­ner­le­des for meg, for mitt kon­tor er jo hele byen, re­pli­se­rer Christer.

Noen uker se­ne­re ble det­te mø­tet med Christer et tema i kon­gens nytt­års­tale:

«Han for­tal­te meg hvor­dan det had­de styr­ket hans ver­dig­het å sel­ge bla­der i ste­det for å tig­ge. Å kun­ne si «va­er så god» og ikke bare «takk» med bøyd nak­ke.»

– Er det et av dine ster­kes­te be­søk her på Slot­tet?» ble kon­gen spurt da han på vår­par­ten i fjor ble in­ter­vju­et av A-ma­ga­si­net.

– Det var spe­si­elt, det var det, svar­te mo­nar­ken. Javisst. For Christer var spe­si­ell. Han gjor­de inn­trykk. Og han var så vik­tig. Nå er hans egen livs­for­tel­ling his­to­rie. Det er ikke Chris­ters ad­va­ren­de bud­skap.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.