Rådyre lånetilbud hagler – igjen
«Gjør om på livet ditt – refinansier opp til 500.000 kroner», heter det i et av tilbudene, der private forbrukslån tilbys til en skyhøy rente på opptil 33,3 prosent.
«Du ser ut til å vaere kredittverdig!» heter det i et annet.
Etter at EUs nye personopplysningslov og GDPR-regelverk trådte i kraft 20. juli, opplevde mange at strømmen av useriøse lånetilbud stanset opp. Men nå er den i gang igjen.
– Det flommer over av e-poster med tilbud om både lån og annet som man selv ikke har spurt om å få. Dette ergrer mange og kan oppleves som invaderende, sier kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet.
Praksisen er ulovlig, slår hun fast.
Strenge krav
Det nye regelverket setter nemlig strengere krav til samtykke, også når det gjelder elektronisk markedsføring.
– Markedsføringshenvendelser kan vaere et inngrep i personvernet, både fordi det forstyrrer din private sfaere ved å sende deg noe, og at noen bruker dine personopplysninger til dette formålet, sier Dahl. Hun påpeker at også markedsføringsloven krever forutgående samtykke ved direkte, elektronisk markedsføring.
– Typisk her vil vaere reklame pr. epost. Disse samtykkene må dessuten vaere dokumentert, sier Dahl. Om e-posten er fra en bank eller andre man har et eksisterende kundeforhold med, gjelder imidlertid ikke det strenge kravet til samtykke.
Avmelding fjernet
Da GDPR-reglene ble innført, ble det lett å melde seg av slike nyhetsbrev. Men nå har flere av lånetilbyderne fjernet denne muligheten. Et klart brudd på reglene, ifølge Dahl.
– Du har rett til å bli slettet fra slike e-postlister når du selv ønsker det. Denne informasjonen skal vaere lett å forstå og enkel å finne. Det er virksomhetenes eget ansvar å følge opp dette. Gjør de ikke det, kan det få konsekvenser, sier hun.
Mange klager
I november i fjor innførte Regjeringen en ny forskrift om markedsføring av kreditt for å få bukt med den aggressive markedsføringen fra lånetilbydere. Forbrukertilsynet mottar imidlertid fortsatt mange klager på dette.
– Der vi ser at klagene har et visst omfang, tar vi opp saken med dem som sender ut e-postene og ber dem stanse dem, opplyser avdelingsdirektør Jo Gjedrem.
Men en del av e-postene kommer fra egne markedsføringsnettverk. Det kan by på problemer. – Da er det ikke alltid like lett å avdekke hvor e-postene kommer fra. Men stort sett finner vi ut av dette. Vi kan også ilegge bøter eller et forbudsvedtak dersom de fortsetter, sier Gjedrem. (NTB)