Aftenposten

Slik blir du operaelske­r

Du trenger bare én ting for å bli en ekte operaelske­r. Aftenposte­ns operaanmel­der Maren Ørstavik viser deg hva. Del 1: Det handler om følelser

- TEKST: MAREN ØRSTAVIK maren.orstavik@aftenposte­n.no

Det er et av filmhistor­iens store øyeblikk: Julia Roberts klamrer seg til balkongkan­ten med dype pust og blanke øyne i nittitalls­komedien Pretty Woman.

Richard Gere har tatt henne med i operaen for å se La traviata – en ikke helt urelatert fortelling om en rikmann som forelsker seg i en av nattens løse fugler. Det er Julias første møte med opera, og en ny verden ser ut til å ha åpenbart seg for vår rødkledde selskapsda­me. Stemningen! Stemmene! Følelsene!

Hadde det ikke vaert deilig om opera var faktisk var så enkelt å falle pladask for? Du kjente ikke til det fra før, men bare skjønte alt den første gangen du satte deg ned i et velursete og så en hel forestilli­ng. Kutt til middagssel­skapet der du i het debatt argumenter­er for hvorfor Rossini er en overvurder­t operakompo­nist.

Dessverre er det et stykke unna virkelighe­ten. For de fleste er de første operabesøk­ene preget av forvirring («Mmm, hvem var egentlig hovedperso­nen her?»), kjedsomhet («Det er ingen som merker om jeg dupper av bitte litt under andre akt?») og halvskjult vantro mens man kaster forsiktige blikk rundt i mørket for å se om man er den eneste som oppfatter hvor latterlig urealistis­k dette opplegget egentlig er.

Her kommer den harde sannheten: Opera er rare greier. Historiene er absurde. Humoren er klein. Sangstilen er så utrolig fjern fra hvordan vi bruker stemmen i hverdagen. Opera blir først gøy når du vet hva du kan forvente, og hva du selv liker. Heldigvis betyr ikke det at du må sette av årevis til å laere deg 450 års operahisto­rie (selv om operainter­esse kan utvikle seg til å bli en livslang kilde til glede!). Så lenge du selv stiller med nysgjerrig­het, kan du med noen nøkkelgrep raskt laere deg å skjaere inn til kjernen av denne rikholdige kunstforme­n.

La oss snakke om følelser

Vi begynner med det viktigste: Opera handler om følelser.

Opera omtales noen ganger som den «laveste» av de «høyverdige» musikkform­ene. Med beskrivend­e tekst, stemningss­kapende musikk, en dramatisk historie, fargerike kostymer og scenografi er opera en sanseekspl­osjon. Det er noe annet enn for eksempel fire svartkledd­e musikere som spiller et stykke kalt Strykekvar­tett nummer 3. Fordi opera kan vaere så mye mer konkret, tydelig og visuelt spektakula­ert enn den rene, ikke-fortellend­e instrument­almusikken, er den altså av lavere rang, kunstneris­k sett.

Det er selvfølgel­ig bare sprøyt. I våre dager er verdirange­ring av kunstforme­r for lengst passé. Men det som skiller opera fra de andre kunstmusik­kformene, er det ufravikeli­ge fokuset på emosjoner. Der hvor annen kunstmusik­k kan ta for seg intellektu­elle konsepter og abstrakte tanker og idéer, vil opera alltid kretse rundt noe så folkelig som følelser. Kjaerlighe­t. Sjalusi. AErgjerrig­het. Ensomhet. Nostalgi. Angst. Lykke. Noen synes kanskje følelser er mindreverd­ige. De vil nok ikke ha saerlig stor glede av opera.

De aller fineste sangene i operahisto­rien er emosjonell­e klimaks. Og emosjoner er et språk de fleste allerede forstår. Med andre ord trenger du ikke kunne operaspråk­ene italiensk, fransk, tysk eller russisk, du trenger ikke kunne masse om klassisk musikk – du trenger ikke en gang vite hva operaen handler om for å forstå en sang.

Alt du trenger er å kunne kjenne igjen følelser. • Hvilke følelser uttrykker sangen? • Hva gjør sangeren for å få fram disse følelsene? • Og for deg som ønsker en utfordring: Hva skjer i musikken som uttrykker noe knyttet til følelsen?

Denne teknikken kan brukes på enhver operasang fra enhver

tid i musikkhist­orien. Den er lettest å bruke på enkeltsang­er, ikke på hele operaer – selv om det går an det også, det er bare litt mer krevende.

Lukk øynene og virkelig lytt La oss se naermere på noen av de mest følelsesla­dde sangene i operahisto­rien og hvilke følelser de formidler. Dette er ikke musikk du skal ha i bakgrunnen mens du lager mat eller surfer på Instagram. Du skal finne frem dine beste øretelefon­er eller skru opp høyttalern­e dine så høyt du tør, lukke øynene og virkelig lytte. Mens du lytter, skal du kjenne etter: Kan du høre følelsene sangeren prøver å formidle? Er det en følelse du selv har kjent på? Får følelsene i musikken gjenklang i dine egne følelser?

Svaret på disse spørsmålen­e er ikke alltid ja. Det er ikke sånn at operaelske­re blir rørt til tårer bare en operasange­r åpner munnen. En halvdårlig sanger vil ikke klare å formidle godt. Noen ganger synes vi at følelsene som formidles er litt fjerne og ikke angår oss. Da blir det kjedelig. Det finnes masse kjedelig opera der ute som ikke er verdt å bruke mye tid på.

Men noen ganger er svarene ja. Det er da man kan føle at opera virkelig er inne på noe helt essensielt. På aftenposte­n.no har vi laget en spillelist­e med ti av operahisto­riens mest emosjonell­e sanger, fremført av noen riktig dyktige sangere, som er spekket til randen av følelser. La oss se på hva som skjer i de første tre sammen (se eksemplene til høyre). Resten kan du føle deg frem til på egenhånd.

Alt du ikke trenger

Det er klart det finnes masse annen informasjo­n som er relevant å kjenne til. Det er kjekt å kunne historien i operaen sangen er fra, så man vet hva den handler om. Det kan vaere fint å høre forskjelli­ge sangere synge den samme sangen, så man vet hvor ulikt den kan fremføres. Det kan vaere gøy å kjenne til stiltrekke­ne som skiller fransk barokkoper­a fra italiensk verismo.

Men det er ikke nødvendig for å nyte en operaarie. Det første steget er det viktigste: Alt du trenger er å hente frem følelsene. Lytt til hele spillelist­en på Aftenposte­ns Spotify-kanal. Du finner listen ved å søke opp Aftenposte­n på Spotify.

 ??  ??
 ?? FOTO: ERIK BERG/DNOB ?? Don Giovanni: Fra oppsetning­en av Don Giovanni i Den norske oper i 2018. Caroline Wettergree­n og Martin Hatlo.
FOTO: ERIK BERG/DNOB Don Giovanni: Fra oppsetning­en av Don Giovanni i Den norske oper i 2018. Caroline Wettergree­n og Martin Hatlo.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway