Veien til vitnemålet var ikke lett
Claudia Josef og storesøsteren var de første i rommiljøet som fullførte videregående skole.
Som liten jente drømte hun om å bli flyvertinne. Det ble Claudia Josefs motivasjon for å gå på skole. Foreldrene støttet henne. Likevel sto hindrene tett som campingvogner i kø ut av byen på en varm sommerdag.
Hun er femte generasjon norsk rom. 23-åringen har romfolkets smertefulle historie i blodet. Foreldrene, besteforeldrene og oldeforeldrene har fortalt etterkommerne om et liv med forakt, fornedrelse og forfølgelse.
Slektninger døde i Hitlers konsentrasjonsleirer. Claudia Josefs oldefar ble nektet adgang til Norge før, under og etter krigen. Selv om han var norsk statsborger. Fordi han var sigøyner.
Hun vokste opp i det norske rommiljøet hvor mange barn ikke har laert å lese og skrive.
– Men ingen foreldre har nektet barna sine skolegang, sier hun.
– Hva mener du er årsaken til at mange rom-barn ikke har gått på skole?
– Frykten for diskriminering henger igjen, og frykten for at barnevernet skal ta barna. Det styrer livet til folk: De fleste rom går med en klump i halsen for å miste barna, men også språket og kulturen. Vi er et lite folk som er spredt over hele verden, sier hun, og legger til:
– Selv om jeg er norsk, født og oppvokst i Norge, fryktet jeg som barn å bli spyttet på, slått og mobbet på skolen. Fordi jeg er rom.
Ok! Så du er rom, sigøyner?
Claudia Josef er 23 år og mor til to små jenter. To dager i uken arbeider hun som rådgiver ved Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mens barna er i barnehage.
Ok! Så du er rom, sigøyner? Hun kjenner blikkene som røper folks reaksjon. Allerede som barn ble hun kalt «jaevla sigøyner» av andre barn. På ungdomsskolen opplevde hun at elever rakte frem en kopp og spurte: Du har ikke en krone eller to?
Hun opplevde å bli mistrodd og mistenkeliggjort.
– Hvis jeg hadde fravaer, var det fordi jeg var rom, ikke fordi jeg var syk. Hvis et pennal ble borte, fikk jeg skylden. Hvis jeg sa at pennalet mitt var blitt borte, løy jeg.
Hun ble lei seg og sint, derfor har hun et helt liv forsøkt å holde identiteten sin skjult. Før videregående byttet hun skole fire ganger. Hver gang føltes som en ny start.
– Hvem sørget for at du møtte på skolen?
– Moren min. Og jeg selv. Jeg hadde et mål: Jeg ville bli flyvertinne.
Moren var en av dem som ville bryte den vonde sirkelen med at mange rom-barn ikke fikk utdanning. Likevel levde Claudia Josef i et krysspress. I rom-miljøet var frykten for skolen utbredt. Saerlig jenter skulle beskyttes.
– De ville ikke at jenter skulle bli for engasjert i det norske samfunnet. De var redde for at jenter i puberteten skulle se på gutter, bli sammen med en gutt.
Presset fra rom-miljøet
Hun sier at de fleste jevnaldrende jenter som hun kjenner godt, har gått syv år på skolen. For henne ble flyvertinne-drømmen en motor som drev henne fremover.
Mens hun var på skolen kunne jevnaldrende venninner vaere hjemme, dra på turer, gå på besøk til hverandre. De spurte: Hvordan orker du å gå på skolen? Er du ikke redd for at barnevernet skal ta deg? Husk at de norske aldri vil akseptere oss. Ikke glem hvor du kommer fra!
– Jeg ble fristet til ikke å gå på skolen. Det var slitsomt. Jeg holdt på å gi opp.
Fra venninner utenfor rom-miljøet opplevde hun det motsatte: Hva skjer med deg? Hvorfor er du borte? Dropper du skolen fordi du er rom?
Hun ville vise dem: – Det ble flaut å komme for sent, flaut å vaere borte fra skolen.
Oppfølgingen på ungdomsskolen ble avgjørende, rektorer og laerere slapp ikke taket i henne, men sørget for at hun i perioder fikk en-til-en-hjelp og hjemmeundervisning.
På videregående forsto hun at hun var i ferd med å få til noe som andre barn og unge med rombakgrunn kan se opp til: Vitnemål fra videregående.
Generasjonsskifte
Josef konstaterer at mye har skjedd. Flere barn går på skole. Hun anslår at det er 80–100 rombarn i skolepliktig alder i Norge. Bare en håndfull har fullført videregående skole. Hun er en av dem. Storesøsteren hennes var den aller første.
Forsker Ada I. Engebrigtsen konstaterer i en forskningsartikkel fra 2015 at to norske rom har fullført videregående. Men siden er det altså blitt noen flere, ifølge flere rom som Aftenposten har snakket med.
Claudia Josef har aldri stått offentlig frem som rom, før nå:
– Jeg vil vise at jeg er stolt av meg selv, sier Josef.
– Ifølge politiet er flere rom-