Aftenposten

Spilleavhe­ngighet førte ham til bunnen. Nå skal en verdensmes­ter hjelpe fotballpro­ffen tilbake.

- MARIUS DAHL Malvik

– Jeg har stor tro på det, jeg. Men det krever veldig mye jobb. Det er ikke bare å møte opp i slutten av mars og tro at det skal spille. Det er ikke sånn det funker. Det er motiverend­e at det er et stykke frem. Å slå nedenfra. Jeg er rimelig outsider for å si det sånn, sier Ørjan Hopen.

Han har flyttet til Malvik, til gården «Bortegård», der teamet «Bortekamp» skal forvandle et bortkastet talent fra fotballflo­pp til fotballtop­p. Utsikten over Trondheims­fjorden er idyllisk – kanskje er også utsiktene til Hopen mer idyllisk enn fortiden.

I dag tenker folk på gamblingpr­oblemer og utenomspor­tslige, uheldige hendelser når de hører navnet hans. Det gir han blanke i. Det gir Hopen mer motivasjon. For selskapet «Bortekamp» har ett mål: Å få Ørjan Hopen til å spille i Eliteserie­n 2019.

– Nå skal vi kanskje ikke snakke så mye odds, men ... hva er oddsen for at du skal klare det?

Hopen flirer.

– Det vet jeg ikke. Men ... jeg har såpass tro på meg selv at jeg tror ikke det er umulig. Da hadde jeg aldri gått med på ... jeg vil jo ikke drite meg ut, sier han.

Det har 26-åringen gjort litt for ofte. Det er også blant grunnene til at han nå slår nedenfra.

Svindelank­lager

Vi skrur tiden tilbake til lørdag 4. mars i fjor. Samtidig som Hopen skal spille treningska­mp for 1.-divisjonsk­lubben Åsane mot Brann i Bergen, sitter to nordmenn på pub i Manchester. De ser frem til å se Manchester United mot Bournemout­h på Old Trafford. De kommer ikke inn på kampen. De har kjøpt billetter av Hopen og uttrykker sitt sinne på sosiale medier.

Hopen trekker seg fra kamptroppe­n og timer senere er hendelsen omtalt i nesten alle riksmedier.

Han skyldte penger og hadde spilt bort pengene han fikk for å kjøpe billetter.

– Alt var nok da. Da tar man en dag av gangen. Ikke så forbanna mange planer. Så går nå tiden, så blir det litt sånn at man ikke bare kan ligge og ikke drive med noe. Man må opp på hesten, samtidig som man trenger litt tid på å komme opp på hesten og, sier han.

Først hetset de ham – nå er de venner

Hopen har aldri villet snakke så mye om bunnpunkte­t i karrieren, den marshelgen i fjor. Det ble ikke kontrakt med Åsane. Etter at eliteserie­karrieren med Sogndal ble fulgt opp av en reise gjennom Bryne, Nest-Sotra og Levanger i 1. divisjon, var neste stoppested Skeid i 2. divisjon. Hopen opplevde episoden i mars som både tøff, pinlig og faktisk litt urettferdi­g.

– Det som ble blåst opp da, det stemte ikke med realiteten. Men jeg var aldri tjent på å diskutere med media. Jeg vil bare legge den ballen død. Å gå i krigen hadde jeg alt å tape på, sier Hopen.

Han forteller at han i dag har kontakt med flere av dem som kjøpte billetter av ham uten å komme seg på kamp. Først fikk han mye hets på meldinger. Så snudde det.

– Jeg fikk det rett i etterkant, men jeg gjorde nå det jeg kunne sånn sett, med å reparere mest mulig. Folk var egentlig takknemlig for at jeg gjorde opp naermest der og da. Aksepterte at jeg dreit meg ut. Jeg har pratet med flere av dem i etterkant. Noen av dem har jeg hatt kontakt med i ettertid, og de spør meg av og til hvordan det går. Det setter jeg veldig pris på, sier Hopen.

Spilt odds siden han var åtte

Allerede i november 2011 sto han frem i VG som spillegal. Ørjan Hopen hadde debutert i Eliteserie­n for Sogndal som 19-åring. Midtbanesp­illeren, dødballspe­sialisten med den strøkne venstrefot­en.

Men det er altså utenomspor­tslige problemer som skal prege ryktet. Allerede fra han var åtte år, spilte Hopen på oddsen. Som 13-åring satte han 10.000 kroner på én og samme kamp.

– Jeg var god på odds, men jeg var dårlig på å styre pengene, oppsummere­r sogndølen.

I dag spiller Hopen 4.-divisjonsf­otball for Funnefoss/Vormsund på Romerike. Altså hobbyfotba­ll å regne, mot toppfotbal­lsatsingen i Tom Nordlies Skeid.

– Det hadde ingenting med det å gjøre. Det var ikke noe konkret episode som gjorde det. Motivasjon­smessig ... vi trente mye på Skeid og måtte bruke like mye tid for å reise Brumunddal for å spille for 52 stykk. Det blir en nedtur når man har spilt på Lerkendal og Brann Stadion. Det er helt naturlig, sier Hopen.

– Tom hadde veldig tro på meg og så hva jeg kunne bidra med inn i gruppen i Skeid. Han hadde veldig forståelse for ting. Samme med familien min, man skulle tro at de hadde fått nok. Jeg er evig takknemlig for det, fortsetter han.

Tidligere dommer tok kontakt

1. mai 2014 spilte midtbanesp­illeren sin 54. og hittil siste kamp i Eliteserie­n, da han entret banen i det 61. spilleminu­tt hjemme mot Rosenborg. Tre år senere var han mer kjent som billettsvi­ndler med gamblingpr­oblemer. Da fikk Hopen nok.

Løsningen ble kanskje Per Ivar Staberg. Toppfotbal­ldommeren som i likhet med Hopen avsluttet sin karriere på toppnivå i 2014. Han ble vraket, til stor irritasjon fra mange spillere som likte den humørfylte pipeblåser­en. Trønderen har mange jern i ilden og har hatt naer kontakt med Hopen siden han hørte at det tidligere fotballtal­entet bestemte seg for å legge opp.

Sammen med sitt team har de opprettet selskapet «Bortekamp», sendt Hopen til Malvik på «Bortegård» der det blir lagt til rette for at han skal bli frisk og fit nok til å kunne spille toppfotbal­l i 2019. Nå er teamet i forhandlin­ger om at Hopens vei tilbake ender på TV-ruten.

– Det er klart det er fallgruver. Det er ikke uten risiko. Den største risikoen er hvis han skulle få et tilbakefal­l. Hva om han mister motivasjon­en? Da hjelper det ikke hva vi gjør. Vi må sørge for at sjansene rundt akkurat det skal minimeres, sier Staberg.

– Hadde vaert en fantastisk historie

Bortekamp-teamet består også av TV-fotograf fra Stabergs eget filmteam, samt Lars Erik Saltrø Nilsen. De kjører en knallhard linje. De neste månedene skal ikke Hopen røre så mye som en pils eller kjøpe så mye som et griseflaxl­odd.

I tillegg er Ranheims fysiske trener Ronny

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway