På denne dag
1912: USAs ekspresident Theodore Roosevelt ble utsatt for et attentat i Wisconsin. Roosevelt var på valgkampturné i Milwaukee da en mann i mengden skjøt ham i brystet med en 38-kalibers revolver. Et brilleetui av metall og et femti siders talemanuskript i Roosevelts frakkelomme tok av for skuddet, og mirakuløst nok kom ekspresidenten fra attentatet med mindre skader. Skytteren var en tysk innvandrer og salooneier ved navn John Hammang Schrank. I retten forklarte Schrank at gjenferdet av president William McKinley, som selv var blitt drept i attentat i 1901, hadde oppsøkt ham i en drøm og beordret ham til å skyte Roosevelt. Schrank ble erklaert sinnssyk og innelåst på et kriminalasyl i Wisconsin. Han ble der til sin død i 1943.
1944: «Fører og rikskansler» Adolf Hitler ga generalfeltmarskalk Erwin Rommel valget mellom å ta sitt eget liv, eller bli stilt for retten og dødsdømt for forraederi. Rommel valgte det første. Bakgrunnen det morbide dilemmaet var en anklage om at Rommel hadde vaert involvert i det mislykkede attentatet mot Hitler 20. juli samme år. Erwin Rommel var en av Tysklands mest populaere generaler, og hadde fått tilnavnet «Ørkenreven» for sine bedrifter som øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset. Han nøt respekt langt inn i de alliertes rekker, ikke minst for sin korrekte opptreden overfor krigsfanger. Afrikakorpset ble heller aldri anklaget for krigsforbrytelser. Winston Churchill omtalte Rommel som «en dristig og dyktig motstander» og «en stor general».
1960: Forfatteren Sigurd Hoel døde i Oslo, to måneder før han ville ha fylt 70 år. Hoel var født i Nord-Odal, og slo for alvor igjennom som forfatter med romanen «Syndere i sommersol» i 1927. Sentrale romaner i forfat- terskapet hans er «En dag i oktober» (1931), «Fjorten dager før frostnettene» (1935), «Arvestålet» (1941) og «Trollringen» (1958). Mest berømt er kanskje «Møte ved milepaelen» (1947), der Hoel dissekerer årsakene til at nordmenn kunne treffe så ulike valg under okkupasjonen. Sigurd Hoels virksomhet som kritiker og forlagsmann bidro også sterkt til hans bautastatus i norsk kulturliv. Som redaktør for Gyldendals «Gule serie» introduserte han forfatterskapene til bl.a. Ernest Hemingway, Franz Kafka, John Fante og Karin Boye for norske lesere. (NTB)